Redigerer William McKinley (avsnitt)

=== Shenandoah Valley og forfremmelse ===
[[Fil:McKinleyBrady 1865.png|thumb|upright|McKinley i 1865, like etter borgerkrigen. {{Byline|Matthew Brady}}]]

Mens regimentet slo leir for vinteren ved [[Charleston (Vest-Virginia)|Charleston]], dro McKinley til Ohio for å rekruttere nye soldater. Da han ankom Columbus, ble han forfremmet til sekondløytnant av guvernør [[David Tod]] som en anerkjennelse for innsatsen ved Antietam.<ref>[[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 44–45.</ref> McKinleys regiment var for det meste forskånet for krigshandlinger frem til [[slaget ved Buffington Island]] i juli 1863.<ref>[[#Hoogenboom|Hoogenboom (1995)]], s. 157–158 og [[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 47–55.</ref> Tidlig i 1864 ble hærordningen revidert, og McKinleys regiment overflyttet til [[Army of West Virginia|Vest-Virginia-hæren]]. De gikk inn i det sørvestlige Virginia for å ødelegge fiendens salt- og blygruver. I mai drev de sørstatstroppene tilbake fra [[slaget ved Cloyd's Mountain|Cloyd's Mountain]], et slag som ifølge McKinley var «det mest desperate bevitnet under krigen».<ref>[[#Hoogenboom|Hoogenboom (1995)]], s. 162–164 og [[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 63–65.</ref>

McKinleys regiment forflyttet seg til Shenandoah Valley og ble overflyttet til [[Union Army of the Shenandoah|Shenandoah-hæren]], som inntok [[Lexington (Virginia)|Lexington]] i juni 1864. De gikk sørover mot [[Lynchburg (Virginia)|Lynchburg]] og rev opp jernbanespor under fremrykningen. De fant imidlertid overmakten i Lynchburg for stor, og returnerte til Vest-Virginia.<ref>[[#Hoogenboom|Hoogenboom (1995)]], s. 166–168 og [[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 66–69.</ref> Før de rakk å gjøre et nytt forsøk, måtte de nordover for å stanse [[Jubal Anderson Early]]s tropper i Maryland.<ref>[[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 70–71.</ref> Early overrasket dem ved [[det andre slaget ved Kernstown|Kernstown]] i juli, hvor McKinley ble utsatt for tung skyts, og unionshæren måtte gjøre retrett.<ref>[[#Hoogenboom|Hoogenboom (1995)]], s. 168–169 og [[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 72–73.</ref> McKinley ble forfremmet til kaptein og underordnet general [[George Crook]].<ref>[[#Hoogenboom|Hoogenboom (1995)]], s. 170–171 og [[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 75–77.</ref> I august avverget de sørstatshærens angrep på [[slaget ved Berryville|Berryville]], hvor McKinleys hest ble skutt under ham, og fortsatte til [[det tredje slaget ved Winchester|Opequon Creek]], hvor de brøt fiendens forsyningslinjer.<ref>[[#Hoogenboom|Hoogenboom (1995)]], s. 172–173 og [[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 80–82.</ref> De seiret på nytt ved [[slaget ved Fisher's Hill|Fisher's Hill]] senere i september, og kom i kamp ved [[slaget ved Cedar Creek|Cedar Creek]] i oktober. Unionshæren fikk et tilbakeslag, men McKinley bidro til å samle troppene og vinne slaget.<ref name="Armstrong 84">[[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 84–91.</ref>

I november stemte McKinley for første gang ved et [[presidentvalget i USA 1864|presidentvalg]], idet han stemte på den sittende republikaneren [[Abraham Lincoln]]. Deretter slo hæren leir for vinteren ved Kernstown.<ref name="Armstrong 84" /> I februar 1865 ble Crook bortført av sørstatstropper. Dette skjedde under forberedelsene av våroffensiven, og etter en del omorganiseringer ble McKinley adjutant for brigadegeneral [[Samuel S. Carroll]].<ref>[[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 95–96 og 98–99.</ref> General [[Robert E. Lee]]s kapitulasjon til general [[Ulysses S. Grant]] avsluttet krigen noen dager senere. Rett før krigens slutt ble McKinley forfremmet til major. McKinley og Carroll ble overført til [[Winfield Scott Hancock]]s veterankorps i Washington, D.C. I juli 1865 ble veterankorpset fritatt fra tjeneste. Carroll og Hancock oppfordret McKinley til å søke seg til offiserskorpset i fredstid, men han avslo og reiste hjem til Ohio måneden etter.<ref>[[#Armstrong|Armstrong (2000)]], s. 99–105.</ref>