Redigerer William Cecil Slingsby (avsnitt)

== Erobringen av Storen ==
[[File:Midtmaradalen with Storen mountian in the right of the image.jpg|thumb|Midtmaradalen med Storen til høyre i bilde.]]
Tidlig om morgenen den 21. juli 1876 startet Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken fra Vormeli. Været var ikke det beste, men det var siste dagen Lykken kunne være med, så de måtte prøve seg. De kom seg opp i Maradalen, og med visse problemer over Maradalsryggen og ned i Midtmaradalen. De ga seg i kast med den
bratte breen på østsiden av Storen. Breen var da uten navn, men fikk senere navnet Slingsby-breen. Her fikk de problemer. Slingsby gikk med «spikerstøvler», det vil si støvler med ispigger, mens Mohn og Lykken syntes slikt ekstrautstyr var unødvendig. Klatringen opp breen ble derfor svært strabasiøs for de to nordmennene. Mohn mistet fotfestet og rutsjet utfor, og ble bare reddet av at de gikk i tau. Slingsby ble etter hvert utålmodig, tok av seg tauet og klatret fra de to andre.

Da de omsider kom opp i skaret på nordsiden av Store Skagastølstind, det som senere fikk navnet [[Mohns skar]], var både Mohn og Lykken så utslitt at videre fremrykking var umulig. Slingsby var selv i tvil. Mohn mente at de nå kunne fastslå at Storen var ubestigelig, men Slingsby dro på det. En bemerkning fra Mohn tente Slingsby, og alene ga han seg i kast med veggen. Mohn og Lykken tapte etter hvert Slingsby av syne og begynte å klatre tilbake ned breen. Imens hadde Slingsby nådd toppen. Underveis hadde han hatt problemer med en utoverhengende hylle som han bare kom forbi ved å heise seg opp. På toppen fikk han samlet stein til en liten varde, og la igjen sitt lommetørkle som tegn på at han hadde vært der.

Ved nedstigningen fikk han problemer med samme hylle som på veien opp, bare enda verre, og måtte heise seg ned ved hjelp av isøksen. Da Slingsby tok igjen de to andre et stykke ned på breen, spurte Mohn om han følte seg stolt. Men Slingsby svarte overraskende at han skammet seg dypt. Han mente åpenbart at den klatringen han hadde gjennomført var uforsvarlig, at soloklatringen var altfor farlig.