Redigerer William Blake (avsnitt)

== På eldre dager ==
Blakes ekteskap med Catherine varte helt til hans død. Det fantes tidlig visse problemer, som Catherines [[analfabetisme]] og parets problemer med å få barn. På en tid foreslo Blake at han skulle skaffe seg en [[bihustru]], hvilket var forenlig med hans tro på swedenborgianismen. Dette gjorde Catherine bedrøvet, og førte til at han oppga idéen. Senere i livet virker det som om paret fant større ro, og den åpenbare harmoni i privatlivet som de hadde da de var middelandrende, er bedre dokumentert enn deres tidligere mer problematiske samliv.

Senere i livet solgte Blake et stort antall arbeider, først og fremst sine [[Bibelen|bibelillustrasjoner]], til Thomas Butts, en [[mesén]] som så Blake mer som en venn i nød enn en kunstner. Geoffrey Keynes, en biograf, beskriver Butts som en «enfoldig beundrer av et [[geni]] som han så, men ikke riktig kunne forstå». Enfoldig eller ikke, like fullt har vi ham å takke for oppdagelsen og bevaringen av mange av Blakes arbeider.

Rundt år [[1800]] flyttet Blake til et hus i [[Felpham]] i Sussex (nåværende [[West Sussex]]) for å illustrere arbeider av [[William Hayley]], en middelmådig poet. Det var i det huset Blake skrev boken ''[[Milton (bok)|Milton]]'', som ble utgitt 1804-1808. Forordet til denne boken inkluderer diktet ''[[And did those feet in ancient time]]''.

Blake vendte tilbake til London år [[1802]] og startet da arbeidet med å skrive og illustrere boken ''[[Jerusalem (bok)|Jerusalem]]'' (1804&ndash;1820). Gjennom George Cumberland møtte han en ung kunstner ved navn [[John Linnell (maler)|John Linnell]]. Gjennom Linnell møtte han [[Samuel Palmer]] som inngikk i en gruppe kunstnere som kalte seg «the Shoreham Ancients». Denne gruppen avfeide, akkurat som Blake, de moderne trendene, og delte hans tro på en [[spirituell]] og kunstnerisk [[New age|ny tid]]. Blake dro fordelen av gruppen rent kunstnerisk gjennom å adaptere deres utviklinger innenfor akvarellmaleriet, og personlig gjennom å møte et respektabelt publikum for sine idéer i gruppen.

I sekstifemårsalderen innledet Blake sitt arbeid med å illustrere ''[[Jobs bok]]''. Disse arbeidene ble senere beundret av [[John Ruskin]] som jamførte Blake (til hans fordel) med [[Rembrandt]].

William Blake døde i 1827, og ble begravet i en anonym grav ved [[Bunhill Fields]] i London. Senere reiste man et minnesmerke over ham og kona.

Han arbeidet hardt helt fram til sin død. Hans siste arbeid sies å være en [[skisse]] av kona. Kanskje en best kan summere livet hans gjennom hans egen uttalelse: «[[Fantasie]]n er ikke en tilstand: den er selve menneskets eksistens».