Redigerer Wilhelm Olssøn (avsnitt)

==Politisk virke==
Samtidig med sin militære karrière skjøttet Olssøn politiske verv. I 1888 ble han valgt inn som medlem av Kristianias kommunebstyrelse (tilsvarer dagens bystyre), og i 1890 ble han medlem av formannskapet samme sted.<ref name=":1" /> Ved stortingsvalget i 1890 ble han valgt til 3. vararepresentant fra Kristiania.<ref name=":1" /> Han var medlem av forstanderskapet i [[Oslo Høyre|Kristiania Høyre]], vararepresentant til Stortinget fra [[kjøpstad|kjøpstedene]] Kristiania, [[Hønefoss]] og [[Kongsvinger]] 1892–1894 og medlem av [[Oslo bystyre|Kristiania bystyre]] 1888–1893. Olssøn var forsvarsminister i [[Emil Stangs andre regjering]] fra tiltredelsen i mai 1893 til juli 1894, da han ble medlem av [[statsrådsavdelingen i Stockholm]]. Fra april 1895 holdt han igjen statsrådposten i Forsvarsdepartementet, fra oktober 1895 i [[Francis Hagerups første regjering]], som satt til februar 1898. Olssøn kom tilbake som forsvarsminister i [[Christian Michelsens regjering|Christian Michelsens koalisjonsregjering]] fra mars 1905 til mai 1907.Han ble utnevnt til forsvarsminister i regjeringen Stang i mai 1893, og ble sittende i denne posten frem til 1898.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Han var senere forsvarsminister i den såkalte «7.&nbsp;juni-regjeringen», fra 1905 til 1907.<ref name=":0" />

Som forsvarsminister ledet Olssøn opprustningen etter tilbaketoget i [[Unionsoppløsningen#Konsulatsaken|konsulatsaken]] i 1895. Under Karlstad-forhandlingene i 1905 sørget han for en viss bevoktning av grense og kyst, og fikk regjeringen med på en delvis mobilisering fra 13. september. Han støttet [[Karlstadkonvensjonen]], som innebar demolering av grensefestningene, og han hadde støtte fra nesten hele forsvaret i synet på festningene.