Redigerer Wilhelm Mannhardt (avsnitt)

== Distribusjon av spørrelister ==
Gjennom påvirkning fra Müllenhof begynte Mannhardt systematisk innsamling og arkivering av alt som kunne henføres til mytisk praksis i området Ackerbau. For å motta store mengder informasjon fant han det nødvendig å benytte seg av spørrelister. Spørreboka, omtalt som die Fragebögen, inneholdt 35 spørsmål. På omslaget står det: «Bitte an alle Freunde des Volkslebens, über die alten agrarischen Gebräuche und Erntesitten Erkundigungen einzuziehen. Danzig (Gdansk) 1865». 

Spørrelisten ble i 1865 distribuert i 150.000 eksemplarer i Tyskland og de tilgrensende land. De tidligste resultater av besvarelsene ble offentliggjort i 1867.  Først i 1920-årene så et korresponderende prosjekt dagens lys gjennom det encyklopediske ''Atlas der deutschen Volkskunde''.

Spørsmålene var særlig rettet mot skolelærere, prester og soldater fra regionen, og Mannhardt reiste selv rundt i de nordlige og østlige deler av området for å gjøre intervjuer. Til tross for sine kroppslige vanskeligheter fremsto Mannhardt en ivrig samler av sagn og myter. Han opptrådte så å si som folklorist og religionforsker i samme person. De rikholdige materialsamlingene er selv i dag fremdeles ikke fullt ut undersøkt og tømt for ukjent informasjon.

Hans arbeider over den baltiske gudeverden ble utgitt først i 1936, og viste seg selv for fagmiljøet som en åpenbaring, fordi Mannhardts språklige kunnskaper ga stoffet en originalt fortrinn. Han var godt inne i både baltiske språk og russisk.<ref>Latvisk mytologi. [http://www.pantheon.org/articles/l/latvian_mythology.html]</ref>

Mannhardt besøkte selv Norge, Sverige og Nederland. Han var også i Baltikum og Russland med sine spørrelister. Dessuten fikk han distribuert spørsmålene i de okkuperte danske områdene etter krigen i 1864, Bayern, Østerrike og Frankrike. Det prøyssiske kulturministerium finansierte arbeidet med å fordele listene, men beløpet rakk likevel ikke til å dekke kostnadene forbundet med forskningen og etterarbeidet.

Mannhardt var en pioner innenfor den komparative metode, særlig når det gjaldt studier av nordisk (nordeuropeisk) og baltisk mytologi.