Redigerer Wergeland (avsnitt)

==Våpenskjold og segl==
Harald N. Storm Wergeland  og J. F. Oscar Wergeland brukte begge et [[våpenskjold]] som [[heraldisk]] kan beskrives ([[blasonering|blasoneres]]) slik: I [[rød]]t [[skjold (heraldikk)|skjold]] [[krysslagt]] et [[gull]]skjeftet [[sølv]] sverd og en sølv pil. (Uten [[hjelmtegn]]). Våpenet er på malte ridderplater i [[Fredriksborg slott|Fredriksborg]] Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble [[storkors]]riddere av [[Dannebrogordenen]] i 1871 henholdsvis 1889.<ref>[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>.

Nicolai Wergeland brukte i sitt [[segl]] på [[Grunnloven]] av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med Nicolai Wergelands [[ane]]r og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814''.</ref>.