Redigerer Walther Rathenau (avsnitt)

== Virksomhet som forfatter, kunstner og kunstsamler ==
Rathenau hadde i sin ungdom vært i sterk tvil om han skulle velge en annen karrierevei enn i industrien. Han vurderte kunsten og vitenskapen som av vidt forskjellige opphav. Kunsten kom fra «sjelens rike», mens vitenskapen var et produkt av fornuften.<ref name=":3" />

I den litterære offentlighet opptrådte han første gang i [[Maximilian Harden]]s tidsskrift ''Die Zukunft.'' Der skrev han først under [[pseudonym]] og siden under eget navn. Det dreide seg om en rekke artikler om etikk og samfunnsspørsmål på tidsskriftets kultursider ([[Feuilleton]]). Gjennom Harden kom han i kontakt med flere av keisertidens opposisjonelle, [[Frank Wedekind]], [[Stefan Zweig]], [[Hugo von Hofmannsthal]] og [[Harry Graf Kessler|Graf Kessler]]. Han ble kjent med [[Gerhart Hauptmann]] i 1905.<ref name=":3" /><ref name=":0" /><ref name=":2" />

Det vakte oppsikt da han i 1897 offentliggjorde artikler som tenderte til [[antisemittisme]]. I artikkelen ''Höre, Israel!'' («Hør, Israel!») tok han til orde for [[Assimilering|assimilasjon]] av jødene. Han hevdet at jødene skulle oppgi sitt særpreg og gå inn i samfunnet som alle andre. Artikkelen er tolket på bakgrunn av at Rathenau som følge av sin jødiske bakgrunn alltid følte seg som et annenrangs menneske i samfunnet. Han var ingen praktiserende jøde og gikk aldri inn i kristendommen etter å ha forlatt jødedommen. Det er påpekt som et paradoksalt trekk ved artikkelen at tittelen er hentet fra de innledende ordene til den jødiske trosbekjennelse, ''Schm'a Jisrael (Hør Israel)''. <ref>{{Kilde www|url=https://www.wrs-berlin.de/walther-rathenau-150/rathenau-und-judentum/|tittel=Rathenau und Judentum :: WRS-Berlin.de|besøksdato=2022-07-01|verk=www.wrs-berlin.de|arkiv-dato=2022-05-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220520162059/https://www.wrs-berlin.de/walther-rathenau-150/rathenau-und-judentum/|url-status=yes}}</ref> 

I bøkene ''Kritik der Zeit'' («Kritikk av samtiden») fra 1912 og ''Zur Mechanik des Geistes oder Vom Reich der Seele'' (Om åndslivets mekanismer eller fra Sjelens rike) fra 1913, gjør Rathenau en filosofisk analyse av samtiden. Han beskriver den som en tidsalder for mekanisering, og taler for overgangen fra den intellektuelle, mekaniserte verden til et sjelens rike. Han foretar en inndeling av menneskene, i henholdsvis fryktsomme og modige, men har allerede da tatt avstand fra sitt til dels jødefiendtlige standpunkt fra 1897.<ref name=":0" />

Rathenau var [[Edvard Munch]]s store [[mesén]] i Berlin, og bidro her til hans gjennombrudd. Et Munch-portrett fra 1907 av Rathenau er en del av den faste samlingen på [[Märkisches Museum (Berlin)|Märkisches Museum]] i [[Berlin-Mitte]]. En annen versjon av portrettet finnes ved [[Bergen kunstmuseum]], [[Rasmus Meyers samlinger]] (KODE 3). Selv førte han skissebøker helt fra studietiden. Hans stil er vurdert som saklig og kjølig, men at påvirkningen fra Munch og [[Max Liebermann]] likevel er tydelig.<ref name=":3" />

Rathenaus samlede verker i fem bind utkom første gang i 1918. Han medvirket samme år til inngåelsen av [[Stinnes-Legien-avtalen]], en kollektiv avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/walther-rathenau.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2022-07-01|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref><gallery>
Rathenau sergeant.jpg|Rathenau som Gardekürassier ca. 1890.
Burte-Zeichnig Walther Rathenau.jpg|Tegning av [[Hermann Burte]], ca 1912/13.
Bundesarchiv Bild 183-L40010, Walter Rathenau.jpg|Utenriksminister i 1922.
Den tyske minister - no-nb digifoto 20140703 00075 NB NS NM 09698A (cropped).jpg|Rathenau på besøk i Norge, et sted mellom 1900 og 1930. Foto [[Narve Skarpmoen]].
</gallery>