Redigerer Walter Scheel (avsnitt)

=== Karriere ===
I 1946 ble han medlem av FDP. Etter krigen var han virksom som industrileder, både som direktør i industribedrifter og i industriforbundet. Deretter arbeidet han som selvstendig næringslivsrådgiver i [[Düsseldorf]]. I 1958 ble han direktør for markedsforskningsinstituttet ''Intermarket'' og finansselskapet ''Interfinanz''.

Mellom [[1950]] og [[1953]] var han medlem av landdagen i [[Nordrhein-Westfalen]]. Deretter ble han innvalgt i det tyske parlamentet. Mellom 1958 og 1961 var han i tillegg medlem av [[Europaparlamentet]], hvor han ledet komitéen for samarbeid med utviklingsland.

Han var føderal bistandsminister fra 1961 til 1966. Han var visepresident i det tyske parlamentet fra 1967 til 1969, og ble valgt til partiformann for FDP i 1968.

Han var utenriksminister og visekansler fra 1969 til 1974 og [[Tysklands president]] fra 1974 til 1979. Han fungerte også som [[Tysklands kanslere|kansler]] fra 7. til 16. mai 1974. Scheel er sammen med [[Willy Brandt]] blitt kalt «avspenningspolitikkens far». Deres nye Tysklandspolitikk møtte så stor motstand, både i opposisjonen og i egne partier, at regjeringen tapte sin flertallsstilling i Forbundsdagen som følge av de mange utmeldelsene fra SPDs og FDPs parlamentsgrupper. Senere fikk en lignende politikk likevel vind i seilene.

Walter Scheel fikk [[Karlsprisen]] i 1977,<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/1977/vita.html Karlsprisens internettside] {{Wayback|url=http://www.karlspreis.de/preistraeger/1977/vita.html |date=20140924115022 }} besøkt 28. juni 2014</ref> er æresborger av Solingen, Berlin, Bonn og Düsseldorf og æresdoktor ved universitetene Georgetown, Maryland (begge USA), Auckland (New Zealand), Bristol (Storbritannia) og Heidelberg (Tyskland).

I perioden 1980-1985 var han formann for [[Netzwerk Europäische Bewegung Deutschland]].