Redigerer WP:K (avsnitt)

== Hvordan sitere kilder ==
Det brukes i hovedtrekk tre metoder for å sette inn forskjellige former for kildehenvisning. Det ene er et ''fotnotesystem'' («referanser») som bruker spesielle ref-tagger, det andre er ''litteraturlister'' («litteratur») som settes i en egen seksjon og det tredje er ''lenkelister'' («eksterne lenker») som også plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.

Hvis du skriver wikikode så må du sette opp all formatering selv, men hvis du bruker [[wikipedia:VisualEditor|VisualEditor]] ([]) så vil siteringsverktøyet («sitér») i denne hjelpe deg med å hente inn og formatere referanser og kildemaler. Det er ingenting i veien for å bruke siteringsverktøyet for å hente inn data til en mal og så endre valgt mal til en annen.

=== Maler ===
{{hoved|Wikipedia:Maler/Referanser og henvisninger}}Det finnes flere maler som formaterer kildehenvisninger på en strukturert måte, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner. Malene ''kan'' brukes, men det er ikke noe krav å bruke dem.<!--Kommenterer ut, det er ingen enighet om dette. «Det bør unngås å legge inn kildemaler i artikler som anvender en konsekvent referansestil uten maler. Dersom det er uenighet om hvilken referansestil som skal anvendes i en artikkel, bør man bruke den som hovedbidragsyter synes passer best.»-->De mest brukte kildemalene er

* [[Mal:Kilde avis]], henvisning til artikler i aviser
* [[Mal:Kilde pressemelding]], henvisning til utsendte pressemeldinger
* [[Mal:Kilde artikkel]], henvisning til fagartikler i tidsskrifter eller bøker
* [[Mal:Kilde bok]], henvisning til bøker
* [[Mal:Kilde avhandling]], henvisning til akademiske avhandlinger
* [[Mal:Kilde www]], henvisning til kilder som kun finnes online

Kildemalen {{tl|Kilde www}} brukes av [[Wikipedia:Citoid

Disse malene ser slik ut i minimumsutgave:
{| class="wikitable"
!Type
!Wikikode
!Utlegg
|- valign="top"
!Henvisning til artikler<ref>{{kilde|Gundersen|Engh|Fjeld|år=1995|side=202-203|ref=harv|kommentar=Seksjon om «Artikler i bøker og tidsskrifter».}}</ref>
|<pre><nowiki>{{ Kilde artikkel
| fornavn = Ray
| etternavn = Blanchard
| fornavn2 = Antony F.
| etternavn2 = Bogaert
| utgivelsesår=2003
| tittel = Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples
| publikasjon=American Journal of Human Biology
| bind=16
| nummer=2
| side=151-157
| url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/abstract/107630001/ABSTRACT
| issn=1042-0533
}}</nowiki></pre>
|{{Kilde artikkel|fornavn=Ray|etternavn=Blanchard|fornavn2=Antony F.|etternavn2=Bogaert|utgivelsesår=2003|tittel=Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples|publikasjon=American Journal of Human Biology|bind=16|nummer=2|side=151-157|url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/abstract/107630001/ABSTRACT|issn=1042-0533}}
|- valign="top"
|
|<pre><nowiki>{{ Kilde bok
| forfatter=Blum, Deborah
| utgivelsesår=1997
| tittel=Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women
| utgivelsessted=New York
| forlag=Viking
| side=132-133
| isbn=0-670-86888-4
}}</nowiki></pre>
|{{Kilde bok|forfatter=Blum, Deborah|utgivelsesår=1997|tittel=Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women|utgivelsessted=New York|forlag=Viking|side=132-133|isbn=0-670-86888-4}}
|- valign="top"
|
|<pre><nowiki>{{Kilde avhandling
|forfatter=Röndahl, Gerd
|type=Doktoravhandling
|tittel=Heteronormativity in a Nursing Context
|skole=Uppsala Universitet
|utgivelsesdato=2005
}}</nowiki></pre>
|{{Kilde avhandling|forfatter=Röndahl, Gerd|type=Doktoravhandling|tittel=Heteronormativity in a Nursing Context|skole=Uppsala Universitet|utgivelsesdato=2005}}
|- valign="top"
|
|<pre><nowiki>{{Kilde www
|forfatter=Wicks, Maggie
|utgivelsesdato=22. april 2004
|tittel=Gay penguins devoted to each other
|url=http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=1&objectid=3562071
|besøksdato=7. mai 2006
}}</nowiki></pre>
|{{Kilde www|forfatter=Wicks, Maggie|utgivelsesdato=22. april 2004|tittel=Gay penguins devoted to each other|url=http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=1&objectid=3562071|besøksdato=7. mai 2006}}
|}
Malene kan enten brukes innenfor <code><nowiki><ref></nowiki></code>-tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under «Referanser» eller «Litteratur».

=== Referanser ===

: ''Se utdypende avsnitt om korrekt plassering i tekst av referanser/fotnoter i [[Wikipedia:Stilmanual#Referanser]].''

Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man referanser. I Wikipedia angis dette med <code><nowiki><ref></nowiki></code> som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. Dette vil se slik ut<syntaxhighlight lang="html5">
<ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref>
</syntaxhighlight>(Fordi teksten over er et eksempel så vil det ikke skje noe med den.)

Sammen med en slik ref-tagg brukes <code><nowiki><references/></nowiki></code> for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter frem til der referansene er satt inn. Elementet plasseres under en overskrift ''Referanser''<syntaxhighlight lang="html5">
==Referanser==
<references />
</syntaxhighlight>Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du navngi referansen<syntaxhighlight lang="html5">
<ref name="unikt-navn">Denne fotnoten kan nå gjenbrukes.</ref>
</syntaxhighlight>Denne referansen kan nå gjenbrukes andre steder ved å bruke formen <code><nowiki><ref name="unikt-navn"/></nowiki></code>. Det er ikke nødvendig å fylle inn innhold på akkurat den første navngitte referansen, det er tilstrekkelig at en av de navngitte referansene har innhold.

Om det henvises til sider i en bok eller annen tekst med mange sider, kan denne koden for fotnoten brukes<syntaxhighlight lang="html5">
{{Sfn|forfatter(e)s etternavn|år|s=sidenummer}}
</syntaxhighlight>I seksjonen som lister opp litteratur (typisk bøker eller tidsskrifter) for hele artikkelen, skal hele forfatternavnet stå, dette er forklart i [[wikipedia:Bruk av kilder#Trykt_litteratur_som_kilde|Trykt litteratur som kilde]].  Samme referanse (sidetall) kan gjenbrukes mange steder.

Hvis du bruker VisualEditor så har Sitér-verktøyet en arkfane for gjenbruk av referanser. Når du bruker dette så settes det inn et navn med en kolon og et løpende nummer. Verktøyet holder selv greie på hvor referansen med innhold befinner seg, og du kan redigere denne fra hvilken som helst av henvisningene.

Om dette unike navnet inneholder mellomrom, enkle eller doble anførselstegn eller spesialtegnet <code>></code>, så må det omsluttes av engelske anførselstegnene ("et unikt navn"). Det finnes noen regler for hvordan et slikt navn skal lages, og det enkleste er å holde seg til alfanumeriske tegn, bindestrek og underscore, og ikke starte med et tall. Det brukes også kolon i automatisk genererte navn. Navn som er skrevet annerledes vil ikke lage problemer i Wikipedia, men det kan skape problemer ved gjenbruk.
{| class="wikitable"
!Wikikode
!Utlegg
|-
|<nowiki>Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.<ref> ''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også ''Holder, 1999'' s. 71. </ref> Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av  det 12-århundre.<ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref></nowiki>
<nowiki>==Referanser==</nowiki>

<nowiki><references /></nowiki>
|Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[Romansk|romanske]] kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.<ref>''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også ''Holder, 1999'' s. 71.</ref> Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av  det 12-århundre.<ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref>
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Referanser</span>
<references />
|}
En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.

De mest brukte fotnotemalene malene er

* [[Mal:Ref]]
* [[Mal:Sfn]]
* [[Mal:SfnRef]]
* [[Mal:Efn]]

Det finnes også en del fotnotemaler til eksterne oppslagsverk

* [[Mal:Store norske leksikon]]
* [[Mal:Norsk biografisk leksikon]]
* [[Mal:NAOB]] (oppslag i ''[[Det Norske Akademis ordbok]]'' (NAOB).
* [[Mal:Runeberg.org]] (lenke til ''[[Prosjekt Runeberg]]'' og videre til forskjellige skandinaviske oppslagsverk)
* [[Mal:NDB]] (oppslag i det tyske leksikonet ''[[Neue Deutsche Biographie]]'' (NDB)
* [[Mal:SEP]] (oppslag i ''[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]'')

Komplett liste over referansemaler finnes på [[:Kategori:Referansemaler|Referansemaler]].

=== All fotnotetekst i bunnseksjon ===
I stedet for at fotnotetekstene ligger i løpende tekst som over kan de ved en annen metode samles i bunn. Fordelen ved dette kan være et ryddigere oppsett i redigeringsvinduet. Der selve fotnoten skal settes inn brukes navngitte utgaver av <nowiki><ref>-elementet</nowiki><syntaxhighlight lang="html5">
<ref name="Histos" />
</syntaxhighlight>selve referansenavnet her er '''Histos''' - og det må være identisk med navnet som brukes andre steder, også med små/store bokstaver. Legg merke til at elementet har en foroverslash (/) inne i selve taggen.

I referanseseksjonen brukes dette oppsettet for å generere listen med fotnoter<syntaxhighlight lang="html5">
<references>
  <ref name="Histos"> '''Her kommer en eller annen referansetekst, en tekst eller en lenke til et nettsted''' </ref>
</references>
</syntaxhighlight>hvor alle navngitte referanser listes inni <nowiki><references>. Navnene må være de samme som du brukte tidligere i teksten.</nowiki>

Eksemplet over er hentet fra artikkelen om [[Slaget på Bergens våg]] og det kan være nyttig å se på wikikoden artikkelen for å se hvordan det er gjort.

Det er også mulig å bruke tilleggsfunksjonen [[Hjelp:Opprydding i referanser|opprydding i referanser]]. Hvis fotnoter (ref-elementer) er navngitt så vil denne flytte de til seksjonen for referanser (references-elementet).

Merk at tilleggsfunksjonen ikke fungerer som forventet når en tekst bruker flere references-elementer med samme gruppe. Dette er skjer på flere prosjektsider som viser eksempler.

=== Trykt litteratur som kilde ===
Seksjonen som gjerne omtales som ''litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på Wikipedia en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere ''kilder'', eller gi erfaringsbaserte ''råd om videre lesning''.

Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på wikipedia er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at litteraturhenvisninger både blir lett å skrive og lese.

Vær oppmerksom når du ''oversetter'' en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du også henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bør du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger på emnet kan listes opp.

'''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Det vanligste i referanser er etternavnet først. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' og «anførselstegn» som angitt på [[Wikipedia:Stilmanual#Kursiv]].

'''Hvilke opplysninger skal tas med?'''. Hensikten med en litteraturliste er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt ''vertsdokument'' og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter og så videre kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (''Gyldendal'' i stedet for ''Gyldendal norsk forlag as''). Spesielt for utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av ''m.fl.'' (''med flere'').

ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Bøker utgitt før 2007 har 10-sifret ISBN, nyere bøker har 13-sifret ISBN. Flere forlag opererer med overgangsløsninger, og nye opplag av eldre bøker får som regel nytt 13-sifret isbn.

Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. [http://www.nb.no/Om-NB/Standardnummerering/ISSN/Forskjellen-mellom-ISSN-og-ISBN Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN].<div class="toccolours">
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Litteratur</span>

* '''Bok med én forfatter''': Vesaas, Olav: ''Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas''. Gyldendal, 1995.
* '''Bok med redaktør(er)''', alt. 1: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
* '''Bok med redaktør(er)''', alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Samlaget, 1964.
* '''Bok med bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Tarjei: ''Tarjei Vesaas om seg sjølv''. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985.
* '''Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: ''Liv og dikt i lag, dikt og prosa''. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug, 2003.
* '''Bok i serie''': Lønning, Kjell: ''Vesaas''. Aschehoug, 1979. Serien ''Norske forfattere i nærlys'', nr. 9.
* '''Artikkel i bok''', alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
* '''Artikkel i bok''', alt. 2: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Mæhle, Leif (red.): ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Samlaget, 1964.
* '''Artikkel i bok''', alt. 3: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) ''Nynorsk dramatikk i hundre år''. Samlaget, 1964.
* '''Artikkel i tidsskrift''': Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: ''Syn og Segn'', nr. 7. 1970.
* '''Bok som er gjenutgitt''': Vesaas, Halldis Moren: ''I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv''. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også ''Båten om dagen'', 1976)
</div>

=== Lenker til nettsteder som kilde ===
Litt omtrentlig kan en si at det som havner under «eksterne lenker» er flyktige publikasjoner som kan endres, til forskjell fra trykte publikasjoner som vanskelig kan endres.

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.<div class="toccolours">
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Eksterne lenker</span>

* [http://www.tidningen.aland.net/se/index.asp Tidningen.aland.net] [[Ålandstidningen]], Ålands største dagsavis (svensk)
* [http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=200 Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman ''Svart. Og Cirka hvitt'']
* [http://www.kritikerlaget.no/uploads/media/Til_Espen_Sobye.pdf Kritikerlaget.no] Espen Stuelands presentasjon av [[Espen Søbye]] som [[Kritikerprisen|Årets litteraturkritiker 2006]] (pdf)
</div>Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker ''statiske lenker'' (''permanente lenker'') så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hvilken form en liker så  kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{tl|språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så ''bør'' en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn ''norsk''.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. ''Vær påpasselig med at denne er objektiv!''

I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.