Redigerer Vladimir Vernadskij (avsnitt)

=== Politisk aktivitet fram til 1917 ===
[[Fil:Vladimir Vernadsky with family 1908.jpg|mini|Familien Vernadskij i Poltava. Fra høyre til venstre: Vladimir, hans datter Nina, kone Natalja, hennes bror Pavel Staritskij og sønnen Georgij]]

I de turbulente årene på slutten av [[Tsar-Russland|tsartiden]] var Vernadskij både vitenskapsmann og sterkt engasjert i politikk. Han drev et laboratorium ved Statsuniversitetet i Moskva, til tross for tumultene under [[1905-revolusjonen]]. I årene mellom 1904 og 1907 fikk han knapt utgitt noen vitenskapelige artikler, men skrev istedenfor politiske kommentarer, avisartikler og [[flyveblad|flygeblader]]. Han var moralsk indignert over tsarregimets styre, og utviklingen av det russiske samfunnet. Vernadskij og andre medlemmer av [[intelligentsia]]en holdt tsarstyret ansvarlig for at Russland var et underutviklet samfunn. Han var i den innerste sirkel av [[Liberalisme|liberalere]] som arbeidet for universitetenes selvstendighet, folkeopplysning, landreformer og sivile domstoler.{{sfn|Bailes|1990|p=80–137}}

Vernadskij var med i en gruppe på 20 liberalere og radikalere som i juli 1903 stiftet ''Foreningen for frigjøring''. Målet var fredelig avvikling av tsarregimet. Leiligheten hans ble brukt til møter for illegalt arbeid i flere år. Han var blant grunnleggerne av [[Kadettpartiet|Det konstitusjonelle demokratiske partiet]] (Kadettpartiet), og han var medlem av partiets sentralkomite fra 1905 til 1918. Han var også organisator bak en forening for akademikere, som i årene frem mot 1918 organiserte mer enn halvparten av de universitetsansatte. Han ble medlem av [[Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)|statsdumaen]] ([[underhus]]et) rett før [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i 1917.{{sfn|Bailes|1990|p=80–137}}

Etter oppstarten av den [[første verdenskrig]] i 1914 fremsatte han et forslag om etablering av en kommisjon for studier av naturressurser (KEPS), noe som ble vedtatt av [[det russiske vitenskapsakademi]]et i februar 1915. Han publiserte ''Krigen og utviklingen av vitenskap,'' hvor han fremhevet viktigheten av vitenskap som et bidrag til krigen:<ref name="Oldfield">{{Kilde www|url=https://www.york.ac.uk/media/history/russianenvironment/solovki/Papers%20Oldfield%20.pdf|tittel=Russian geography and the Commission for the Study of the Natural Productive Forces of Russia (KEPS), 1915–1930|besøksdato=1. august 2020|fornavn=jon|etternavn=Oldfield|forlag=University of York|arkiv-dato=2020-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201110162944/https://www.york.ac.uk/media/history/russianenvironment/solovki/Papers%20Oldfield%20.pdf|url-status=død}}</ref> «Etter krigen i 1914–1915 er vi nødt til å gjøre kjent og ta i bruk våre naturlige produktivkrefter i vårt land, det vil først og fremst si å gjennomføre vitenskapelige undersøkelser av Russlands natur for etablering av et nettverk av forskningslaboratorier, museer og institusjoner [...] Dette er ikke mindre nødvendig enn behovet for en forbedring av våre sivile og politiske liv, som er så akutt oppfattet av hele landet.»<ref name="GW,RCW & BS">{{Kilde artikkel | forfattere = Kojevnikov, Alexei | tittel = The Great War, the Russian Civil War, and the Invention of Big Science | år = 2002 | bind = 15 | hefte = 2 | publikasjon = Science in Context | sider= 239-75 | doi=10.1017/S0269889702000443 | pmid=12467271| url = https://www.researchgate.net/publication/11004684 | format= pdf | ISSN = }}</ref>

Etter februarrevolusjonen tjenestegjorde han i flere kommisjoner for landbruk og utdanning i den provisoriske regjeringen, blant annet som assisterende minister for utdanning.<ref>Josephson P., Dronin N., Mnatsakanyan R., Cherp A., Efremenko D., Larin A. (2013) ''An Environmental History of Russia''. New York: Cambridge University Press. pp. 54–57. {{ISBN|9781139021043}}. {{Doi|10.1017/CBO9781139021043}}</ref>

Under [[den russiske borgerkrigen]] (1917–1922) samlet han unge intellektuelle som senere grunnla ''eurasianismen'', en bevegelse som vektla Russland som en del av Asia.<ref name="United States 2003"/><ref name="archive.schillerinstitute.com"/><ref name=slov/> Han grunnla det biogeokjemiske laboratoriet ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg i 1927 og var dets leder.<ref name=EB/>