Redigerer Vita Ædwardi Regis (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Forfatteren av teksten er ukjent. En del aspekter gjør at man med rimelig sikkerhet kan anta hvem forfatteren var. Han var eller hadde vært i ordinasjon, enten som munk eller som klerk, han hadde vært tjener av dronning Edith, og han var ikke engelsk.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', ss. xliv-xlvi; Gransden: ''Historical Writing'', s. 63-64</ref> Det er meget sannsynlig at han var [[Normannere|normannisk]], men enten fra [[Flandern]] eller fra [[Lotharingia]].<ref>Barlow (ed.): ''Life of King Edward'', s. xlv</ref> Flamsk er mest sannsynlig ettersom han nevner [[Saint-Omer]] og [[Boudewijn V av Flandern]] som fortrolig, sistnevnte tre ganger.<ref>Gransden: ''Historical Writing'', s. 63</ref> Hans staving av stedsnavn minner om ortografien som er karakteristisk for områder som snakket [[germanske språk|kontinentale germanske språk]].<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', s. xlv, og n. 153; Gransden: ''Historical Writing'', s. 63</ref>

Barlow har argumentert at forfatteren muligens kan bli identifisert med enten [[Goscelin]] eller Folcard (senere [[abbed av Thorney]]), begge munker av klosteret [[Abbaye Saint-Bertin]] i [[Saint-Omer]].<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', ss. xlvi-lix</ref> De begge var flamske, den førstnevnte kom til England ca. 1061 for å arbeide i tjenesten til biskop [[Herman av Ramsbury]], opprinnelig fra [[hertugdømmet Lorraine]], mens den sistnevnte kom til England ved en ukjent dato før [[1069]], kanskje også før 1066.<ref>Barlow: «Folcard»; Barlow (red.): ''Life of King Edward'', s. xlvii</ref> I [[1943]] postulerte historikeren [[Richard Southern]] at Goscelin sannsynligvis var forfatteren,<ref>Southern: «First Life», ss. 397-400</ref> og dette var også den identifikasjonen som [[Antonia Gransden]] foretrakk.<ref>Gransden: ''Historical Writing'', s. 64-65</ref> Spørsmålet er imidlertid fortsatt åpent da bevisene for dem begge ikke er utvetydig.<ref>Gransden: ''Historical Writing'', s. 65-66; Grassi: ''Vita Ædwardi Regis'', s. 88</ref>