Redigerer Visent (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Det har levd ulike [[bison]]arter i Europa i minst 1,5 millioner år, men opprinnelsen til visenten har likevel vært et mysterium ettersom det ikke er funnet fossiler av arten fra [[pleistocen]]. Den dukker plutselig opp tidlig i [[holocen]] (fra 11 700 år siden), kort tid etter at en annen art, [[steppebison]] (''Bison priscus''), ble utryddet sammen med annen [[megafauna]].<ref name="sorb16" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Leonardo Sorbelli m.fl.
| tittel=Early cave art and ancient DNA record the origin of European bison
| publikasjon=Nature Communications 
| utgivelsesår=2016
| bind=7
| side=13158
| doi=10.1038/ncomms13158
| pmc=5071849
| pmid=27754477
| issn=2041-1723}}</ref><ref name="sorb21" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Leonardo Sorbelli m.fl.
| tittel=A review on ''Bison schoetensacki'' and its closest relatives through the early-Middle Pleistocene transition: insights from the Vallparadís Section (NE Iberian Peninsula) and other European localities
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2021
| bind=261
| side=106933
| doi=10.1016/j.quascirev.2021.106933
| issn=1873-457X}}</ref>

Steppebison er den eneste bisonarten som er sikkert kjent fra fossiler i Europa i sein pleistocen {{nowrap|(126 000–11 700 år siden)}}. [[Hulemaleri]]er viser likevel to former med ulik [[Morfologi (biologi)|morfologi]]: en langhornet form med svært kraftig forkropp, og en form med krumme horn og mer balanserte proporsjoner. Det er derfor mulig at den sistnevnte formen var en ukjent art som ble opphavet til visenten. Sorbelli et al. (2016) mener at denne arten var en [[hybrid]] mellom steppebison og [[urokse]].<ref name="sorb16" />

Noen forskere har ment at ''[[Bison schoetensacki]]'' kan være opphavet til visenten, men de yngste sikre funnene av denne arten er {{nowrap|580 000 år}} gamle. I 2018 ble det publisert en [[Fylogenetikk|fylogenetisk]] studie basert på [[genetikk]] og morfologi der det slås fast at ''B.&nbsp;schoetensacki'' ikke forekom etter midtre pleistocen {{nowrap|(781 000–126 000 år siden)}}. Visent er heller ikke et resultat av hybridisering mellom steppebison og urokse, selv om en viss utveksling av gener har skjedd. Tidligere studier har i for liten grad tatt hensyn til bison har sterk [[kjønnsdimorfisme]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Pauline Palacio m.fl.
| tittel=Genome data on the extinct ''Bison schoetensacki'' establish it as a sister species of the extant European bison (''Bison bonasus'')
| publikasjon=BMC Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2017
| bind=17
| nummer=1
| doi=10.1186/s12862-017-0894-2
| pmid=28187706
| pmc=5303235
| issn=2730-7182}}</ref><ref name="sorb21" /><ref name="grange18" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Thierry Grange m.fl.
| tittel=The evolution and population diversity of ''Bison'' in Pleistocene and Holocene Eurasia: sex matters 
| publikasjon=Diversity
| utgivelsesår=2018
| bind=10
| nummer=3
| side=65
| doi=10.3390/d10030065
| issn=1424-2818}}</ref>

I den samme studien fra 2018 presenteres resultatet av undersøkelser av [[mitokondrielt DNA]]. Linjene som førte fram til på den ene siden steppebison, [[jak]] og [[amerikansk bison]], og på den andre visent og [[storfe]] skilte lag for {{nowrap|1 549 000 år}} siden. Storfe og visent skilte så lag for {{nowrap|1 273 000 år}} siden. Det innebærer at slekta ''Bison'' er [[Parafyletisk gruppe|parafyletisk]] og derfor bør utgå. Visentlinja får en ny splitt for {{nowrap|395 000 år}} siden. Den ene linja, Bb1, døde ut ved begynnelsen av holocen. Bb1 og steppebison overlapper sjelden i tid og geografisk område. De nålevende visentene tilhører den andre linja, Bb2, som spredte seg raskt fra [[Kaukasus]] til Vest-Europa ved istidas slutt. Det var alltid en viss [[genflyt]] mellom de ulike utviklingslinjene.<ref name="grange18" />