Redigerer Virologiens historie (avsnitt)

=== Bakteriofager ===
[[Bakteriofag]]er er virus som infiserer og replikerer i bakterier. De ble oppdaget først på 1900-talet av den engelske bakteriologen [[Frederick Twort]] (1877–1950). Men før ham rapporterte bakteriologen [[Ernest Hanbury Hankin]] (1865–1939) i 1896 at noe i elven [[Ganges]] kan drepe «[[Vibrio cholerae]]» - årsaken til [[kolera]]. Stoffet i vannet kunne ledes gjennom filter som tar bort bakterier, men ble ødelagt ved koking.<ref name = "Ackerman p3">{{bokref |förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA3 |titel={{harvnb |Desk Encyclopedia of General Virology}} |år=2009 |sid=3}}</ref> Twort oppdaget effekten av bakteriofager på [[stafylokokker]]. Han merket at når de ble dyrket på næringsagar ble visse kolonier av bakteriene vannaktige eller «glassaktige». Han samlet noen av disse kolonier og ledet dem gjennom et [[chamberlandsfilter]] for å ta bort bakteriene, og oppdaget at når filtratet ble tilsatt nye kulturer av bakterier, ble i sin tur andre arter av bakterier inklusive «Vibrio cholerae» vannaktige.<ref name="Ackermann HW 2009 4 tab 1"/>

[[Félix d'Herelle]] (1873–1949) var en for det meste selvlært fransk-kanadisk mikrobiolog. I 1917 oppdaget han at «en usynlig antagonist», når den ble tilsatt bakterier på [[agar]], kunne produsere området med døde bakterier. [[Antagonist (farmakologi)|Antagonisten]], nå kjent som en bakteriofag, kunne passere gjennom et chamberlandfilter. Han spedte ut løsninger med forskjellig konsentrasjon av disse virus og oppdaget at de med utspedte (de laveste viruskonsentrasjonene), snarere enn å drepe alle bakterier, dannet områder av døde organismer. Ved å telle disse områder og multiplisere med utspedningsfaktoren kunne han beregne antall virus i den opprinnelige løsningen.<ref name="D’Herelle F 2007">{{cite web | pmid=17855060 | doi=10.1016 / j.resmic.2007.07.005 | volym=158 | nummer=7 | datum=september 2007 | sidor=553–4 | författare=D’Herelle F |titel="On an invisible microbe antagonistic toward dysenteric bacilli: brief note by Mr. F. D’Herelle, presented by Mr. Roux☆" |tidskrift=Research in Microbiology}}</ref> Han innså at han hadde oppdaget en ny form av virus og utmyntet senere termen «bakteriofag».<ref name="Ackermann HW 2009 4">{{bokref | förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA4 |titel={{harvnb | Desk Encyclopedia of General Virology}} | år=2009 |sid=4}}</ref><ref>«The antagonistic microbe can never be cultivated in media in the absence of the dysentery bacillus. It does not attack heat-killed dysentery bacilli, but is cultivated perfectly in a suspension of washed cells in physiological saline. This indicates that the anti dysentery microbe is an obligate bacteriophage». Felix d’Herelle (1917) «En usynlig mikrobe som er antagonistisk mot dysenteri-bacillus» (1917) [http://202.114.65.51/fzjx/wsw/wswfzjs/pdf/1917p157.pdf Comptes rendus Acad. Sci. Paris Lest 12. desember 2019] {{Wayback|url=http://202.114.65.51/fzjx/wsw/wswfzjs/pdf/1917p157.pdf |date=20120313184138 }}</ref>

Mellom 1918 og 1921 oppdaget d'Herelle forskjellige slags bakteriofager som kan infisere flere andre bakterier, inklusive «Vibrio cholerae».<ref name="Ackermann HW 2009 4 tab 1">{{bokref |förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA4 |titel={{harvnb | Desk Encyclopedia of General Virology}} | år=2009 | sid=4 Tabell 1}}</ref> Bakteriofager skulle kunne brukes for behandling for sykdommer som [[tyfus]] og [[kolera]], men denne mulighet ble glemt med utviklingen av [[penicillin]].<ref name="Ackermann HW 2009 4"/>