Redigerer Virginia (avsnitt)

=== Koloni ===
[[Fil:Pocahontas Rolfe crop.jpg|miniatyr|[[John Rolfe]] og [[Pocahontas]], maleri fra rundt 1850.]]
Adskillige europeiske ekspedisjoner, herunder en gruppe spanske [[Jesuittordenen|jesuitter]], utforsket [[Chesapeake Bay]] på femtenhundretallet. I 1583 hadde dronning [[Elisabeth I av England]] gitt [[Walter Raleigh]] et charter med tillatelse til å etablere en koloni nord for [[Spansk Florida]].<ref>Peter Wallenstein: [http://books.google.no/books?id=qiwSAAAAYAAJ&hl=no ''Cradle of America: four centuries of Virginia history'']</ref> I 1584 sendte Raleigh en ekspedisjon til Nord-Amerikas atlanterhavskyst. Navnet Virginia kan ha blitt foreslått av enten Raleigh eller Elisabeth, muligens influert av hennes status som «jomfrudronningen», men det kan også  være influert av lokale navn som «Wingandacoa» eller «Wingina».<ref>George Stewart (2008): ''Names on the Land: A Historical Account of Place-Naming in the United States''.</ref>

I begynnelsen dekket navnet Virginia hele kystregionen fra [[Sør-Carolina]] til [[Maine]], i tillegg til [[Bermuda]]. [[London Company|The London Company]] ble etablert som et aksjeselskap i eiendomscharteret av 1606, som ga rettigheter til land i dette området.<ref>[http://www.gutenberg.org/files/28555/28555-h/28555-h.htm THE VIRGINIA COMPANY OF LONDON, 1606-1624] Jamestown 350th Anniversary
Historical Booklet Number 5, hentet 7. august fra gutenberg.org</ref> Selskapet finansierte den første permanente engelske bosetningen i «Den Nye Verden»; [[Jamestown]]. Byen ble grunnlagt i mai 1607 av Christopher Newport<ref>Conlin, Joseph R. (2009): [http://books.google.no/books?id=tT2AEMiUXvwC&pg=PT57&hl=no#v=onepage&q&f=false ''The American Past. A survey of American History''] s.30-31</ref> og oppkalt etter [[Jakob I av England|Kong Jakob I]]. I 1619 tok kolonistene større kontroll over den folkevalgte forsamlingen kalt House of Burgesses. Da London Company gikk konkurs i 1624 kom bosetningen under kongelig overhøyhet som en britisk [[kronkoloni]].<ref>John Steele Gordon: [http://books.google.no/books?id=rmsUs_KDgHAC&pg=PA17&hl=no ''An Empire of Wealth: The Epic History of American Economic Power''] s. 17</ref>

Livet i kolonien var farlig og mange døde under sulteperioden i 1609 og i kriger mellom engelskmenn og [[powhatan]]-indianere, inkludert massakren utført av indianere i 1622 som skapte en negativt bilde av alle indianerstammer hos kolonistene.<ref>Grizzard, Frank E.; Smith, D. Boyd (2007): [http://books.google.no/books?id=555CzPsGLDMC&pg=PA128&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Jamestown Colony. A political, social and cultural history''] s. 128-133</ref> I 1624 var bare 3&nbsp;400 av de 6&nbsp;000 opprinnelig tidlige bosetterne i live.<ref>Stahle, David W., Cleaveland, Malcolm K., Blanton, Dennis B., Therrell, Matthew D., og Gay, David A: [http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/drought/drght_james.html The Lost Colony and Jamestown Droughts] National Climatic Data Centre, hentet 7. august 2012</ref> Men europeisk etterspørsel etter [[tobakk]] førte til at det kom nye bosettere og tjenere til disse. Det såkalte headright-systemet prøvde å løse bristen på arbeidskraft gjennom å gi kolonister land for hver [[kontraktstjener]] de bragte til Virginia.<ref>Hashaw, Tim (2007): ''The Birth of Black America'', 76–77, 239–240</ref>   Afrikanske arbeidere ble for første gang importert i 1619 og slaveriordningen juridisk anerkjent i 1654 etter en søksmål av afrikaneren [[John Casor]] som mente han var kommet som kontraktstjener og hadde krav på å bli fri etter ferdigtjent periode.<ref>Hashaw, Tim (2007): ''The Birth of Black America''.</ref>

Geografiske forskjeller og spenninger mellom arbeidere og de herskende klasser ledet til Bacon-opprøret i 1676, på et tidspunkt da tidligere og eksisterende kontraktsarbeidere utgjorde hele 80 % av befolkningen.<ref>Heinemann, Ronald L.; Kolp, John G.; Parent, Jr., Anthony S.; Shade, William G. (2007). ''Old Dominion, New Commonwealth'',  s. 51-59</ref> Opprørere, stort sett fra koloniens yttergrense, var også imot det de oppfattet som en forsonlig linje overfor indianerstammer. Kolonister skaffet seg land ved makt og ved avtaler, inkludert 1677 avtalene som gjorde indianerstammene som signerte til en form for marionettstater.

Hovedstaden [[Jamestown]] var blitt herjet av brann i under Bacon-opprøret i 1676 og administrasjonen midlertidig flyttet til Middle Plantation. Der ble også [[The College of William & Mary]] etablert i 1693.<ref>Heineman m.fl (2007) s. 76-77</ref> Da det gjenoppbygde rådhuset i Jamestown igjen brant ned i 1698 ble administrasjonen på ny flyttet til Middle Plantation. I 1699 ble stedet ny hovedstad under navnet [[Williamsburg (Virginia)|Williamsburg]].

I 1747 dannet en gruppe av Virginia-spekulanter Ohio Company med støtte av den britiske kronen for å etablere engelske bosetninger og handel i [[Ohio]], vest for [[Appalachene]]. Frankrike, som hevdet dette området var del av deres koloni Ny-Frankrike, betraktet dette som en trussel og den påfølgende franske og indianske krigen ble del av syvårskrigen (1756-1763). En milits bestående av folk fra forskjellige britiske kolonier kalt Virginia-regimentet var ledet av daværende oberstløytnant [[George Washington]].<ref>Fred Anderson (2000) [http://books.google.no/books?id=-vMxLslZopgC&redir_esc=y ''Crucible of War: The Seven Years' War and the Fate of Empire in British North America, 1754-1766''] s. 42-43</ref>