Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

=== Molotov–Ribbentrop-pakten ===
[[Fil:Ribbentrop-Motov-no.svg|mini|Skisse over tyske og sovjetiske [[interessesfære]]r som angitt i [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] av 23. august 1939. Finland og dets sørlige nabostater Estland og Latvia «tildeles» her Sovjetunionen.]]

Den 23. august 1939 ble en ikke-angrepspakt ([[Molotov–Ribbentrop-pakten]]) undertegnet av [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] og [[Sovjetunionen]]. Pakten omfattet også en hemmelig tilleggsprotokoll, der partene delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Blant annet ble det avtalt at [[Estland]], [[Latvia]], Finland og [[Bessarabia]] skulle tilfalle Sovjetunionen, mens [[Litauen]] skulle tilfalle Tyskland (dog ble Litauen senere overført til Sovjetunionens interessesfære). Polen skulle deles mellom landene; Tyskland fikk de vestlige områdene, som i hovedtrekk hadde vært tyske eller østerrikske før første verdenskrig, og Sovjetunionen fikk områdene øst for [[Curzonlinjen]] som hadde vært russiske før krigen. Den 1. september gikk Tyskland til [[Felttoget i Polen i 1939|angrep]] på [[Polen]], og Sovjetunionen angrep Polen fra øst den 17. september. I løpet av et par uker hadde de delt Polen mellom seg.

Den 24. september 1939 begynte sovjetiske militære fly å fly over [[Tallinn]] og over resten av Estland, og sovjetiske krigsskip ble observert utenfor de estiske havnene.<ref name="TM091939" /> Dagen etter begynte russiske fly å fly også over de to andre baltiske republikkene. Samme dag la russerne frem et ultimatum om å undertegne en såkalt «felles forsvars- og assistansepakt», som innebar at landene skulle tillate russerne å opprette militærbaser og stasjonere tropper på deres territorium.<ref name="BalticStates_24" /> 

Den estiske regjeringen aksepterte ultimatumet og undertegnet avtalen den 28. september. Latvia undertegnet avtalen den 5. oktober og Litauen den 10. oktober 1939. Avtalen tillot russerne å opprette militærbaser på de baltiske landenes territorium og å stasjonere 25&nbsp;000 sovjetiske soldater i Estland, 30&nbsp;000 i Latvia og 20&nbsp;000 i Litauen fra oktober 1939.

Samtidig med at de baltiske landene undertegnet avtalen, foreslo Sovjetunionen den 5. oktober at Finland også skulle inngå en tilsvarende avtale. Men den finske regjeringen hadde ikke til hensikt å undertegne den ufordelaktige avtalen og avslo derfor russernes tilbud. Den 6. oktober innkalte finnene sine reservister, og den 12. oktober igangsatte Finland full mobilisering av hæren.