Redigerer Vincens Lunge (avsnitt)

== Vincens Lunges fall ==
I 1527 sendte kong Frederik likevel en hærstyrke til Norge under påskudd av å beskytte [[Østlandet]] mot Christian 2.s [[kaper]]e. En av lederne, [[Mogens Gyldenstierne]], hadde likevel fått instruks om å ta makten på Akershus festning og sende Olav Galle til København - død eller levende. Galle overga festningen mot løfte om flere mindre len, og Gyldenstierne installerte seg på Akershus. I Bergen følte Vincens Lunge voksende uro for å få samme skjebne som Olav Galle, han skrev til Olav Engelbrektsson at nå måtte de stå sammen, så ikke danskene fikk omgjort Norge til en dansk provins igjen. Samme år sendte kong Frederik Vincens' bror Ove Lunge til Norge for å forhandle med riksrådet. Ove ankom Austrått i november 1517, og Vincens ga broren [[fullmakt]] til å forsikre kongen at han ville rette seg etter det forhandlingene resulterte i. På Austrått hadde det vært en gjest som utga seg for å være sønn av [[Sten Sture den yngre|Sten Sture]], og hevdet at han selv etter [[Gustav Vasa]]s død hadde vunnet stor tilslutning i [[Dalarne]]. Den unge svensken ble kjent som «[[dalejunkeren|daljunkeren]]» og mottatt av Olav Engelbrektsson i Trondheim. Så ble han trolovet med fru Ingers datter [[Eline Nielsdatter Gyldenløve|Eline]], og dermed Vincens Lunges svoger. Men så ble det avdekket at Gustav Vasa slett ikke var død, og daljunkeren ikke sønn av Sten Sture. Tvert om ville Gustav Vasa ha bedrageren utlevert, og da Vincens Lunge motsatte seg dette, klaget Gustav Vasa til kong Frederik som forlangte junkeren sendt til København. Underveis rømte han, men ble pågrepet og henrettet. Vincens Lunge ble kalt til Danmark for å gjøre rede for skandalen, og i september 1528 møtte han kongen i [[Flensburg]]. Han måtte gå med på at [[Lista]] len gikk til Henrik Krummedike, og at han selv mistet [[Bergenhus len]] til [[Eske Bille]], som tok med seg danske og tyske [[knekt]]er til Bergen. Til gjengjeld fikk han beholde [[Sogn og Fjordane|Sogn]], [[Jemtland]] og [[Vardøhus]] len, i tillegg til at kongen overdro [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter kloster i Bergen]] med tilhørende eiendommer «til evig eie».<ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, (s. 198-201)</ref>  

Nonneseters klostergods omfattet 272 [[gårdsbruk]] og gårdparter fra [[Sunnhordland]] til [[Nordfjord]], og er trolig den største overdragelsen som noen norsk konge har gitt til en privatperson.
Klosteret i Bergen bygget Lunge om til sin befestede [[residens]] [[Nonneseter kloster (Bergen)|Lungegården]].<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425045 «Lungegården», ''Bergen byleksikon]</ref> Han fikk mektige uvenner. [[Tord Roed]] nevnes første gang i Norge i 1525, da han var i Olav Engelbrektssons tjeneste, og Vincens Lunge omtalte ham som «''en rettelig god, ærlig Hofmand''» som han selv tok i tjeneste som [[kjøgemester]] og skatteinnkrever. Da Eske Bille i 1529 avløste Lunge som høvedsmann på Bergenhus, gikk Roed i Billes tjeneste, og i 1531 fratok Roed Lunge lenet [[Voss]], noe Lunge var harm over.<ref>[https://runeberg.org/dbl/14/0153.html «Tord Roed», ''Dansk biografisk leksikon]</ref> Lunge skrev i brev til Billes kone at  han og Tord aldri kunne forlikes «nord for [[Lindesnes]]», og ba om at Eske Bille straffet Roed for dette; men Roed klaget inn saken for kongen og fikk beholde Voss. I 1535 oppholdt Lunge seg i Bergen samtidig med representanter for handelsbyen [[Lübeck]] som han var i åpent fiendskap med, og situasjonen utviklet seg så dramatisk at Lunge ba om beskyttelse på Bergenhus. Det nektet blant andre Tord Roed som holdt festningen for Bille.<ref>[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2412976/Wesche%2C%20Lars%20Peder.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lars Peder Wesche: ''En adelsmanns æresord'', masteroppgave i Trondheim, mai 2016 (s. 32)]</ref>