Redigerer Vilhelm I av Tyskland (avsnitt)

== Keiser ==
Under [[den fransk-prøyssiske krig]], den 18. januar 1871, ble Vilhelm I utropt til tysk keiser i [[Speilsalen]] i [[Versailles]]. Tittelen «tysk keiser» var nøye valgt av Bismarck etter diskusjoner før dagen for utropelsen. Noe motvillig hadde Vilhelm gått med på tittelen. Han hadde foretrukket «Keiser av Tyskland», noe som var utenkelig for de andre monarkene i føderasjonen, da disse regjerte over områder utenfor Tyskland, som for eksempel Østerrike, Sveits og Luxembourg. Tittelen «Keiser av tyskerne», foreslått i 1848, ble unngått, da Vilhelm anså seg utvalgt «ved Guds nåde», og ikke av folket.  

Denne seremonien omgjorde [[Det nordtyske forbund]] (1867-1871) til [[Det tyske rike]] («Kaiserreich», 1871-1918). Keiserriket var en føderal stat; keiseren var statsoverhode og president (''[[primus inter pares]]'' – fremst blant likemenn) over de andre monarkene i føderasjonen. (kongene av [[Kongeriket Bayern|Bayern]], [[Kongeriket Württemberg|Württemberg]], [[Kongeriket Sachsen|Sachsen]], [[storhertug]]ene av [[Storhertugdømmet Baden|Baden]], [[Mecklenburg]], [[Storhertugdømmet Hessen|Hessen-Darmstadt]] og andre fyrstedømmer, hertugdømmer og bystatene [[Hamburg]], [[Lübeck]] og [[Bremen]]. 

I Bismarcks memoarer blir Vilhelm beskrevet som en gammeldags, høflig og elskverdig mann og en oppriktig prøyssisk offiser, hvis sunne fornuft noen ganger blei undergravd som følge av «kvinnelig innflytelse».

Vilhelm I var med å megle i en grensetvist mellom Storbritannia og USA, der han tok USA sitt parti og stadfestet deres rett til [[San Juan Islands|San Juan øyene]]. Dermed ble det slutt på den 12 år lange [[Grisekrigen av 1859|svinekrigen]] mellom britiske og amerikanske styrker på San Juan-øya, den 21. oktober 1872.