Redigerer Vilhelm I av Oranien (avsnitt)

===Stattholder===
I 1572 i [[Dordrecht]] valgte [[generalstendene]] ham til stattholder. Alba måtte marsjere sørover på grunn av trusselen om et [[Frankrike|fransk]] angrep. Dette gjorde at en opprørsflåte kunne ta kontrollen over byen [[Vlissingen]] i Zeeland. Etter at trusselen fra Frankrike var over på høsten kunne Alba trekke nordover og igjen ta kontrollen over mesteparten av Nederlandene, men en langvarig beleiring av [[Haarlem]] (desember 1572 &ndash; juli 1573) gjorde at Alba sto uten de nødvendige midlene til å gjenerobre Zeeland.

I [[1575]] ble det gjennomført mislykkede fredssamtaler i [[Breda]]. Året etter gikk den spanske kongen konkurs, og misfornøyde spanske soldater plyndret [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] på grunn av manglende lønnsutbetalinger. Samme år ble [[Don Juan de Austria]] utnevnt til ny spansk guvernør i Nederlandene. Utnevnelsen av Don Juan gjorde at opprørerne samlet seg og undertegnet en avtale i [[Gent]] i november. Her avtalte de å legge interne stridigheter til side og samle seg i kampen mot spanjolene. 

Militært sett gikk det imidlertid ikke så godt for opprørerne disse årene. Den 80&nbsp;000 mann sterke spanske hæren under ledelse av [[Don Luis de Requeséns]] dominerte slagmarkene. I 1574 ble [[Ludvig av Nassau]] drept og hæren hans ødelagt ved [[Mokerheide]], og Don Juan vant en stor seier ved [[Gembloux]] i 1578.

Kong [[Filip II av Spania]] erklærte Vilhelm I av Oranien [[fredløs]] i [[1580]]. Den katolske  [[Balthasar Gérard]] fra Burgund hadde i lengre tid betraktet Vilhelm av Oranien som en forræder mot kongen og mot den katolske tro. Da Vilhelm ble erklært fredløs og det ble utlovd en dusør på 25.000 kroner til den som tok ham av dage, dro Gérard til Nederlandene for å få has på ham.  Slik gikk det til at han fire år senere etter han ble fredløs ble myrdet av Gérard (eller ''Gerardts'') i sin residens [[Prinsenhof]] i [[Delft]].

Etter drapet ble hans sønn med [[Anna av Sachsen (1544-1577)|Anna av Sachsen]], [[Maurits av Nassau]] valgt til ny stattholder etter forslag fra [[Johan van Oldenbarnevelt]].

Det finnes flere forklaringer på hans tilnavn «den tause». Den vanligste er at han i sin tid ved hoffet unnlot å uttale seg om kontroversielle temaer.

Han er kjent som Nederlands [[landsfader]], og den nederlandske [[nasjonalsang]]en [[Wilhelmus]] er skrevet til hans ære.

Vilhelm I av Oranien ligger gravlagt i [[Nieuwe Kerk (Delft)|Nieuwe Kerk]] i Delft.