Redigerer Vilhelm IV av Storbritannia (avsnitt)

== Hertug av Clarence ==

Prinsen forsøkte å få en hertugtittel i likhet med sine eldre brødre, og å få den samme [[apanasje]], men faren holdt igjen. For å legge press på ham truet William med å stille til valg til [[Underhuset (Storbritannia)|House of Commons]] for valgkretsen [[Totnes (valgkrets)|Totnes]] i [[Devon]]. Kongen valgte da å gi ham titlene [[hertug av Clarence|hertug av Clarence of St. Andrews]] og [[jarl av Munster]] den [[16. mai]] [[1789]].<ref name="weir">{{Cite book|last=Weir|first=Alison|authorlink=Alison Weir (historian)|title=Storbritannias kongelige familier: komplett genealogi, revidert versjon|url=https://archive.org/details/britainssroyalfa0000weir|publisher=Random House|year=1996|isbn=0712674489|pages=pp.303–304}}</ref>

Prinsen avsluttet i [[1790]] sin tjeneste i marinen. Han ble ved sin avgang forfremmet til [[kontreadmiral]]. Da Storbritannia erklærte krig mot [[Frankrike]] i [[1793]] ville han gjerne gjøre tjeneste, men fikk ikke kommando over et skip. Han brukte i stedet tiden i [[House of Lords]], hvor han forsvarte brorens enorme pengebruk; prinsen av Wales hadde søkt Parlamentet om ekstra tilskudd for å betale gjeld. Han talte også for slaveriet, for selv om det nesten var fullstendig borte i Storbritannia fantes det fortsatt i koloniene. Han brukte sine erfaringer fra Vest-India til å forsvare sin stilling i dette spørsmålet.

Etter å ha forlatt marinen hadde prinsen et lengre forhold til den irske skuespillerinnen [[Dorothea Jordan|Dorothea Bland]], også kjent under artistnavnet Mrs. Jordan. Fra [[1791]] fikk de hele ti uektefødte barn, som alle fikk etternavnet ''FitzClarence''. Forholdet ble ikke avsluttet før etter tyve år, i [[1811]]. Det året ble prinsen utnevnt til ''[[Admiral|Admiral of the Fleet]]. 

Da [[Charlotte Augusta av Wales]], datter av prinsen av Wales, døde i barselseng i [[1817]] stod kongen igjen med tolv barn, men ingen ektefødte barnebarn. Dette la press på hertugene, som måtte gifte seg og skaffe en arving. Den [[13. juli]] [[1818]] giftet William Henry seg med [[Adelaide av Sachsen-Meiningen]], datter av [[Hertug av Sachsen-Meiningen|hertugen av Sachsen-Meiningen]], som var halvparten så gammel som ham. De fikk bare to barn: [[Charlotte av Clarence]], som døde [[21. mars|21.]] eller [[27. mars]] [[1819]], samme dag som hun ble født, og [[Elizabeth av Clarence]], født [[20. desember]] [[1820]] og død [[4. mars]] [[1821]]. Den [[23. april]] [[1822]] endte Adelaides graviditet med to tvillinggutter i dødfødsel. 

William Henrys eldste bror, prinsen av Wales, hadde vært prinsregent siden [[1811]] på grunn av farens mentale sykdom. I [[1820]] døde Georg III, og regenten ble konge under navnet Georg IV. Ettersom den nye kongen var separert fra sin kone, og ikke hadde overlevende ektefødte barn, var Frederick av York og William av Clarence de neste i arverekken. Da Frederick døde i [[1827]] ble William, som var over seksti år gammel, tronarving. Senere i samme år utnevnte kongen ham til [[Lord High Admiral]], et embete som hadde vært lagt til en kommisjon helt siden [[1709]]. Clarence forsøkte å skaffe seg uavhengig kontroll over marinen, men lovene presset ham til i de fleste tilfeller å ta imot råd fra minst to medlemmer av marinerådet. Kongen bad i [[1828]], gjennom statsministeren, om hans avgang, og Clarence aksepterte dette. 

Til tross for vanskene han opplevde som Lord High Admiral fikk han gjennomført en del endringer, som i ettertid har blitt regnet som gode. Han avskaffet piskestraff for det meste bortsett fra [[mytteri]], krevde regelmessige tilstandsrapporter om alle skip, samt bestilte det første dampdrevne krigsskipet og kjempet for å få flere. Biografiforfatteren [[Philip Ziegler]] har påpekt at i dette embetet kunne han gjøre feil og lære av dem, noe som hadde vært langt mer problematisk dersom han hadde forsøkt å kaste seg rett ut i det som konge.