Redigerer Vildanden (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] skriver at ''Vildanden'' ikke kom lett for Ibsen. Underveis i skriveprosessen var Norge preget av politisk uro, og fra sitt frivillige eksil i Roma var Ibsen bekymret for at «styrken i et intimt, personlig stykke som ''Vildanden'' kunne komme til å drukne i den politiske debatten om innføringen av parlamentarisme i Norge». Etter et besøk fra en ung slektning, [[Christopher de Paus|Christopher Paus]], som han var ivrig etter å høre nytt fra om familien i Skien, erklærte Ibsen våren 1884 at skrivesperren var overvunnet og at han «skriver med fuld kraft».<ref name="Ferguson">[[Robert Ferguson (forfatter)|Ferguson, Robert]] (2006): ''Henrik Ibsen; mellom evne og higen'', Cappelen, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 312</ref> Sommeren 1884 fullførte han dramaet i [[Gossensaß]].

Som i mange andre av Ibsens dramaer er figurer basert på eller oppkalt etter hans familiemedlemmer i større og mindre grad. Figuren Gamle Ekdal anses av de fleste litteraturforskere som et av Ibsens viktigste litterære portretter av faren [[Knud Ibsen]]. Ibsen hadde tidligere portrettert faren i skikkelsene «[[Peer Gynt|Jon Gynt]]» og «[[De unges Forbund|Daniel Hejre]]», hvor sønnens dom over farens ødselhet var både streng og bitter. I gamle Ekdals skikkelse ser dikteren derimot på sin far, «den forkomne Knud Ibsen, med et forsonende og medfølende blikk».<ref>[[Oskar Mosfjeld]]: "[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208007#144 Vildanden]". I ''Henrik Ibsen: Norske og utenlandske foredrag under minneuken 1956''. Særutgave av ''Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforskning'', vol. 56, s. 139, 1956</ref> Vildanden ble, ulikt de to andre skuespillene, skrevet etter Knud Ibsens død. Figuren Gregers Werle representerer ifølge [[Jon Nygaard]] ånden fra familien [[Paus]] og [[Øvre Telemark]], et tema som går igjen i mange av Ibsens skuespill; Nygaard påpeker at Høydalsverket, der Werle levde isolert i årevis, er en åpenbar henvisning til Øvre Telemark og spesielt [[Høydalsmo]] – Ibsens forfar [[Paul Corneliussen Paus]] eide [[Høydalsmo kirke|Høydalsmo stavkirke]].<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref>

Figuren Hedvig har navn fra Ibsens søster [[Hedvig Ibsen]] og deres mormor [[Hedevig Christine Paus]]. Ibsens modell for Hedvig, særlig hennes ytre fremtoning, var en 13 år gammel jente han møtte i Gossensaß, Martha Kopf (født 1870), datter av billedhuggeren [[Joseph von Kopf]], som var bosatt i [[Roma]].<ref>http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMKo.xhtml?bokstav=K</ref> Ibsen skrev i et brev til sønnen [[Sigurd Ibsen]]: «Den tyske billedhugger, professor Kopf fra [[Roma|Rom]] har med sig en 13-årig datter, som er den ypperligste model for Hedvig i mit stykke, jeg kan ønske mig; hun er smuk, har et alvorligt ansikt og væsen og er litt gefräsig [grådig]».<ref>[[Else Høst]] (1967): ''Vildanden av Henrik Ibsen'', Aschehoug, s. 271</ref><ref>http://ibsen.uio.no/BREV_1880-1889ht%7CB18840827SiI.xhtml</ref> Det finnes en byste av Martha Kopf av hennes senere ektemann [[Hugo Berwald]].