Redigerer Viktoriatiden (avsnitt)

== Samfunn og kultur ==
[[Fil:NiddMuseum1_Victorian_Parlour.jpg|thumb|Rekreasjon av en viktoriansk [[dagligstue ]] ved Nidderdale Museum, Yorkshire]]
[[Fil:Halfpenny_dinners_for_poor_children_in_East_London._Wellcome_L0001135.jpg|thumb|Billige måltider for fattige barn i [[East London]] (1870)]]
I denne tiden kom en raskt voksende middelklasse som ble en viktig kulturell innflytelse; i betydelig grad erstattet den aristokratiet som den dominerende klassen i det britiske samfunnet.<ref name="Houghton">Houghton, Walter E. (2008): ''The Victorian Frame of Mind''. New Haven: Yale University Press. doi:[https://doi.org/10.12987%2F9780300194289 10.12987/9780300194289].</ref><ref name="Halévy">Halévy, Élie (1924): ''A history of the English people ...'' T. F. Unwin.  OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1295721374 1295721374]; s. 585–595.</ref> Det utviklet seg en særegen middelklasselivsstil som reflekterte det som ble verdsatt av samfunnet som helhet.<ref name="Houghton"/><ref name="Wohl">Wohl, Anthony S. (1978): ''The Victorian family: structure and stresses''. London: Croom Helm. ISBN 9780856644382. Sitert i: ''Summerscale, Kate (2008): [[iarchive:isbn_9780747582151|''The suspicions of Mr. Whicher or the murder at Road Hill House'']] (roman). London: Bloomsbury. ISBN 9780747596486; s. 109–110.''</ref> Det ble lagt økt vekt på familiens verdi; og den populære ideen om at ekteskap skulle være basert på romantisk kjærlighet.<ref name="Hoppen">Hoppen, K. Theodore (1998): ''The Mid-Victorian Generation 1846-1886''. ISBN 978-0-19-254397-4. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1016061494 1016061494]; s. 316.</ref><ref name="Boston">Boston, Michelle (12. februar 2019): [https://dornsife.usc.edu/news/stories/2948/five-victorian-paintings-break-tradition/ «Five Victorian paintings that break tradition in their celebration of love»], ''USC Dornsife''. University of Southern California</ref>

Det ble etablert et klart skille mellom hjemmet og arbeidsplassen; dette hadde ofte ikke vært tilfelle før.<ref name="Wohl"/> Hjemmet ble sett på som et privat miljø,<ref name="Wohl"/> der husmødre ga ektemennene sine et pusterom fra omverdenens plager.<ref name="Hoppen"/> Innenfor dette idealet ble kvinner forventet å fokusere på husholdningen og stole på menn som forsørgere.<ref>Robyn Ryle (2012): [https://books.google.com/books?id=CHHz_p-j9hMC&pg=PA342 ''Questioning gender: a sociological exploration'']. Thousand Oaks, Calif.: SAGE/Pine Forge Press. ISBN 978-1-4129-6594-1; s. 342–343.</ref><ref name="Rubinow"> Gorsky Rubinow, Susan (1992): ''Femininity to feminism: women and literature in the Nineteenth century''. Twayne Publishers. ISBN 0-8057-8978-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/802891481 802891481]</ref> Kvinner hadde begrensede juridiske rettigheter på de fleste områder av livet og en [[Feminisme|feministisk bevegelse]] utviklet seg gradvis.<ref name="Rubinow"/><ref>Gray, F. Elizabeth (2004): «Angel of the House», Adams, red.: ''Encyclopedia of the Victorian Era''. '''1''': 40–41.</ref> Mens foreldremyndighet ble sett på som viktig, fikk likevel barn gitt juridisk beskyttelse mot overgrep og omsorgssvikt for første gang.<ref>Bilston, Barbara (4. juli 2010): [https://www.open.edu/openlearn/body-mind/childhood-youth/working-young-people/history-child-protection «A history of child protection»], ''A history of child protection''</ref>

Den voksende middelklassen og sterke [[Evangelikalisme|evangeliske]] bevegelsen la stor vekt på en respektabel og moralsk kodeks oppførsel. Dette omfattet funksjoner som veldedighet, personlig ansvar, kontrollerte vaner som å unngå alkohol og spill, disiplin av barn og selvkritikk.<ref name="Halévy"/><ref>Young, G.M (1936): ''Victorian England: Portrait of an Age'', Oxford University Press, 2. utg. 1964, s. 1–6.</ref> I tillegg til personlig forbedring ble det lagt vekt på sosial reformer.<ref>Briggs, Asa (1957): ''The Age of Improvement 1783–1867'', Routledge, 2. utg. 2000, s 236–285.</ref> [[Utilitarisme]] var en annen [[filosofi]] som forsto seg selv som basert på [[vitenskap]] framfor som [[moral]], men som også la vekt på sosial framgang.<ref>Roach, John (1957): [https://www.jstor.org/stable/3020631 «Liberalism and the Victorian Intelligentsia»], ''The Cambridge Historical Journal''. '''13''' (1): 58–81. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1474-6913 1474-6913].</ref><ref>Young, G.M. (1936): ''Victorian England: Portrait of an Age''; s. 10–12.</ref> Det ble dannet en allianse mellom disse to ideologiske standpunktene.<ref> Halevy, Elie (1924): ''A History Of The English People In 1815''.  T. Fisher Unwin Ltd, s. 585–595.</ref> Reformatorene la vekt på årsaker som å forbedre forholdene for kvinner og barn, for å forhindre kriminalitet gi prioritet til reformer av politiet framfor vektlegging av strenge straffer, religiøs likestilling og politisk reform for å etablere et demokrati.<ref>Woodward, Llewellyn (1962): ''The Age of Reform, 1815–1870''. Clarendon Press; s. 28, 78–90, 446, 456, 464–465.</ref> Den politiske arven fra reformbevegelsen var å koble [[nonkonformist]]ene (en del av den evangeliske bevegelsen) i England og Wales med [[Det liberale parti (Storbritannia)|Det liberale partiet]].<ref>Bebbington, D.W. (1982): ''The Nonconformist Conscience: Chapel and Politics, 1870–1914''. George Allen & Unwin</ref> Dette fortsatte fram til [[første verdenskrig]].<ref>Glaser, John F. (1958): «English Nonconformity and the Decline of Liberalism», ''The American Historical Review''. '''63''' (2): 352–363. doi:[https://doi.org/10.2307%2F1849549 10.2307/1849549]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1849549 1849549]</ref> Presbyterianerne spilte en lignende rolle som en religiøs stemme for reformer i [[Skottland]].<ref>Wykes, David L. (2005): «Introduction: Parliament and Dissent from the Restoration to the Twentieth Century», ''Parliamentary History''. '''24''' (1): 1–26. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1750-0206.2005.tb00399.x 10.1111/j.1750-0206.2005.tb00399.x].</ref>

[[Religion]] var politisk kontroversiell i denne epoken, med nonkonformister som presset på for å avvikle [[Den engelske kirke]] som offisiell kirke for England.<ref name="Chadwick">Chadwick, Owen (1966): ''The Victorian church''. Bind 1; s. 7–9, 47–48.</ref> Nonkonformister utgjorde omtrent halvparten av kirkedeltakerne i 1851,<ref> Mitchell, Sally (2011): ''Victorian Britain An Encyclopedia''; s. 547</ref> og gradvis ble den juridiske diskrimineringen som var etablert mot dem utenfor Skottland fjernet.<ref>Machin, G.I.T. (1979): «Resistance to Repeal of the Test and Corporation Acts, 1828», ''The Historical Journal''. '''22''' (1): 115–139. doi:[https://doi.org/10.1017%2Fs0018246x00016708 10.1017/s0018246x00016708]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0018-246X 0018-246X].</ref><ref>Davis, R.W. (1966): «The Strategy of ’Dissent’ in the Repeal Campaign, 1820–1828». ''The Journal of Modern History''. '''38''' (4): 374–393. doi:[https://doi.org/10.1086%2F239951 10.1086/239951]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1876681 1876681]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:154716174 154716174].</ref> Juridiske restriksjoner på [[Katolisisme|katolikker]] ble også i stor grad fjernet. Antallet katolikker vokste i Storbritannia på grunn av konverteringer og innvandring fra Irland.<ref name="Chadwick"/> Sekularisme og tvil om nøyaktigheten av [[Det gamle testamente]] vokste blant folk med høyere utdanningsnivå.<ref> [https://victorianweb.org/previctorian/stc/religion1.html Coleridge's Religion], ''Victorianweb.org''</ref> Nord-engelske og skotske akademikere hadde en tendens til å være mer religiøst konservative, mens [[agnostisisme]] og til og med [[ateisme]] (selv om å fremme ateisme var ulovlig)<ref>Chadwick, Owen (1966): ''The Victorian Church''. Bind 1: 1829–1859; s. 487–489.</ref> fikk appell blant akademikere i sør.<ref name="Lewis"> Lewis, Christopher (2007): «Chapter 5: Energy and Entropy: The Birth of Thermodynamics», ''Heat and Thermodynamics: A Historical Perspective''. United States of America: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-33332-3.</ref> Historikere omtaler en «Victorian Crisis of Faith» (Viktoriansk troskrise) som en periode da religiøse synspunkter måtte omstille seg for å passe til ny vitenskapelig kunnskap og kritikk av [[Bibelen]].<ref> Eisen, Sydney (1990): «The Victorian Crisis of Faith and the Faith That was Lost», i: Helmstadter, Richard J.; Lightman, Bernard, red.: ''Victorian Faith in Crisis: Essays on Continuity and Change in Nineteenth-Century Religious Belief''. Palgrave Macmillan UK. doi:10.1007/978-1-349-10974-6_2. ISBN 9781349109746; s. 2–9.</ref>

Tilgangen til utdanning økte raskt i løpet av 1800-tallet. Statsfinansierte skoler ble etablert i England og Wales for første gang. Utdanning ble obligatorisk for barn før tenårene i England, Skottland og Wales. Leseferdighetene økte raskt, og hadde blitt nesten universelle ved slutten av århundret.<ref name="Lloyd"> Lloyd, Amy (2007): [https://www.gale.com/binaries/content/assets/gale-us-en/primary-sources/intl-gps/intl-gps-essays/full-ghn-contextual-essays/ghn_essay_bln_lloyd3_website.pdf ''Education, Literacy and the Reading Public''] (PDF). University of Cambridge.</ref><ref> [15 Crucial Events in the History of English Schools], ''Oxford Royale''. 18. september 2014</ref> Privat utdanning for rikere barn, både gutter og gradvis mer jenter, ble mer formalisert i løpet av århundret.<ref name="Lloyd"/> En rekke lesemateriell vokste i popularitet i løpet av perioden.<ref>[http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_magaz.html Aspects of the Victorian book: Magazines for Women] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_magaz.html |date=20200203044916 }}, ''British Library''.</ref>
<ref>[http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_novel.html Aspects of the Victorian book: the novel] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_novel.html |date=20180524101310 }}, ''British Library''</ref>
<ref>McGillis, Roderick (6. mai 2016): [https://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780199799558/obo-9780199799558-0088.xml Children's Literature - Victorian Literature], ''Oxford Bibliographies''. </ref> Andre populære former for underholdning var [[brassband]],<ref>Conway, Hazel (1991): ''People's parks: the design and development of Victorian parks in Britain''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-39070-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/473150782 473150782].</ref> [[sirkus]],<ref>Assael, Brenda (2005): ''The circus and Victorian society''. University of Virginia Press.</ref> sære skuer (som påståtte overnaturlige aktiviteter eller hendelser),<ref> Winter, Alison (2000): ''Mesmerized: powers of mind in Victorian Britain''. University of Chicago Press.</ref> amatører med egne, private natursamlinger,<ref>Merrill, Lynn L. (1989): ''The romance of Victorian natural history''. Oxford University Press.</ref><ref> Naylor, Simon (2002): «The field, the museum and the lecture hall: the spaces of natural history in Victorian Cornwall», ''Transactions of the Institute of British Geographers'' '''4''' (27): 494–513.</ref> egne herreklubber for velstående menn<ref>Bailey, Peter (2014): [http://worldcat.org/oclc/868489986 ''Leisure and Class in Victorian England : Rational recreation and the contest for control, 1830-1885'']. Taylor and Francis. ISBN 978-1-317-97360-7. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/868489986 868489986].</ref> og ferie ved sjøen for middelklassen.<ref>Walton, John K. (1983): ''The English seaside resort. A social history 1750–1914'', Leicester University Press</ref> Mange [[idrett]]er ble introdusert eller popularisert i løpet av den viktorianske tiden.<ref>Baker, William J. (1983): ''The state of British sport history''. Bind 10.1. Journal of Sport History. s. 53–66.</ref> De ble viktige for mannlig identitet.<ref>Maguire, Joe (1986): «Images of manliness and competing ways of living in late Victorian and Edwardian Britain», ''International Journal of the History of Sport''. '''3''' (3): 265–287. doi:[https://doi.org/10.1080%2F02649378608713604 10.1080/02649378608713604].</ref> Populære idretter i perioden var blant annet [[cricket]],<ref>Sandiford, Keith A.P. (1994): ''Cricket and the Victorians''. Routledge Press.</ref> [[sykling]], [[krokket]], [[ridning]] og mange vannaktiviteter.<ref>[https://victorian-era.org/victorian-sports.html «Victorian Games & Sports,Tennis, Cricket, Football, Croquet, Cycling»], ''Victorian Era''</ref> Mulighetene for [[fritid]] økte etter hvert som det ble satt restriksjoner på maksimal arbeidstid, lønningene økte og rutinemessig årlig ferie ble stadig mer vanlig.<ref>Searle, G.R. (2004): ''A New England?: Peace and War, 1886–1918''. Oxford University Press; s. 529–570.</ref><ref> Cunningham, Hugh (30. april 2014): [https://dx.doi.org/10.7228/manchester/9780719085208.001.0001 ''Time, work and leisure: Life changes in England since 1700'']. Manchester University Press. ISBN 978-0-7190-8520-8.</ref>