Redigerer Viktor Orbán (avsnitt)

=== Politisk karriere ===
Orbán var en av grunnleggerne  av det nasjonalkonservative partiet [[Fidesz]] (Ungarsk borgerforbund) som ble grunnlagt 30. mars 1988. Partiet skulle representere de unge og hadde den første tiden øvre aldersgrense 35 år. Den 16. juni 1989 talte Orbán, som da var studentleder, på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av [[Imre Nagy]] og andre nasjonale martyrer fra [[den ungarske oppstanden|oppstanden]] mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Han kritisterte de eldre talerne den dagen for å være for slappe. Talen var basert på manus som Orban leste opp fra. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2015/10/31/the-regression-of-viktor-orban-hungary-europe/|tittel=The Regression of Viktor Orban|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=31. oktober 2015|fornavn=James|etternavn=Traub|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Orban made his name in Hungary when, as a young lawyer and activist, he spoke at an immense rally in 1989 celebrating the reburial of Imre Nagy, the hero of the country’s 1956 failed uprising against the Soviets who was later executed for treason. Orban thrilled Hungarians by demanding that the Soviet Union withdraw from his country. Several months later, in one of the first signs of the exhaustion of the empire, the Soviets did just that. Hungary had one of the smoothest and least painful transitions to democracy in Eastern Europe. If the country had a single iconic moment of liberation, it was Orban who delivered it.}}</ref><ref name="MB2022" /> Sommeren 1989 deltok han i opposisjonens forhandlinger i forbindelse med en demokratisk maktovertagelse.

I 1990 ble han medlem av det ungarske parlamentet og fra 1993<ref>[http://www.orbanviktor.hu/in_english_cv_of_viktor_orban/ Victor Orbans internettside] {{Wayback|url=http://www.orbanviktor.hu/in_english_cv_of_viktor_orban/ |date=20120412164156 }} Besøkt 31.03.12</ref> leder av Fidesz. Partiet var opprinnelig del av venstreopposisjonen i parlamentet. Senere ble partiet omformet fra en radikal studentorganisasjon til et klart høyreorientert politisk parti under hans ledelse. Da sosialistene vant valget i 1994 angrep han regjeringen fra høyre.<ref name="MB2022" /> I 1995 endret partiet navnet til Fidesz-MPP (unionen av unge demokrater / det ungarske borgerpartiet). Partiet vant parlamentsvalget i 1998 og Orbán ble statsminister. I mars 1999 underskrev han avtalen som gjorde Ungarn til medlem av [[NATO]].<ref>{{Kilde avis|tittel=EXPANDING ALLIANCE: THE OVERVIEW; Poland, Hungary and the Czechs Join NATO|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/1999/03/13/world/expanding-alliance-the-overview-poland-hungary-and-the-czechs-join-nato.html|etternavn=|fornavn=|dato=13. mars 1999|side=|sitat=}}</ref> 

Orbán var ved tiltredelsen, den yngste statsminister i Ungarns historie.

I 2018 sørget han for å flytte statuen av [[Imre Nagy]] fra et sentral sted foran parlamentet i Budapest, til et mindre sentralt sted. Kritikere hevder at dette er et ledd i en [[Historisk revisjonisme|historieomskriving]] og for å pleie forholdet til [[Vladimir Putin]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Hungary removes uprising hero's statue|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-46704111|dato=2018-12-28|besøksdato=2019-08-15|språk=en-GB|avis=BBC News|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The Nagy statue is being moved to Jaszai Mari Square, a northern location away from the parliament building. Some critics accuse Prime Minister Viktor Orban's nationalist government of revising the country's history.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/hungary-removes-statue-of-anti-soviet-icon-imre-nagy/a-46891712|tittel=Hungary removes statue of anti-Soviet icon Imre Nagy {{!}} DW {{!}} 29.12.2018|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=29. desember 2018|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|forlag=|sitat=Prime Minister Viktor Orban has come under fire for the removal of a statue of a politician executed by the Soviet Union in the 1950s. Opposition parties accuse Orban's right-wing government of historical revisionism.}}</ref> 

[[Central European University]], etablert av [[George Soros]] i 1991, flyttet i 2019 størstedelen av virksomheten fra Budapest til [[Wien]] på grunn av press fra Orban.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Central European University is moving to Vienna|url=https://www.economist.com/europe/2018/12/05/the-central-european-university-is-moving-to-vienna|avis=The Economist|dato=2018-12-05|besøksdato=2019-08-15|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=FOLLOWING AN 18-month legal war of attrition between the Central European University (CEU), founded by the philanthropist George Soros, and his arch-enemy, Hungary’s prime minister Viktor Orban, CEU has thrown in the towel. On December 3rd the university said it will relocate its American-accredited programmes, the bulk of its operation, from Budapest to Vienna from September 2019.}}</ref> Myndighetene i Ungarn krevde blant annet alle institusjoner med utenlandsk akkreditering også måtte drive tilsvarende utdanning i opphavslandet. Kritikerne hevdet at kravet var politisk motivert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Efforts to save leading Hungarian university hit hurdle|publikasjon=Nature News|doi=10.1038/nature.2017.22855|url=http://www.nature.com/news/efforts-to-save-leading-hungarian-university-hit-hurdle-1.22855|dato=2017-10-26|forfattere=|fornavn=Alison|etternavn=Abbott|via=|serie=7677|språk=en|bind=550|hefte=|sider=442|besøksdato=2019-08-15|sitat=In April, the Hungarian government unexpectedly amended its higher-education law to require that all foreign-accredited universities there had to operate as higher-education institutes in their countries of origin by 1 January 2018. The change drew protests and was widely believed to be politically motivated. Critics saw it as an attack on billionaire philanthropist George Soros, who founded the university in 1991 and has openly criticized Hungary’s strict refugee policies.}}</ref> I august 2018 la CEU ned programmet i [[kjønnsforskning]] etter at Orbans regjering la ned forbud mot denne studieretningen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Embattled university switches countries in the face of controversial law|publikasjon=Nature|doi=10.1038/d41586-018-07215-1|url=http://www.nature.com/articles/d41586-018-07215-1|dato=2018-10-26|forfattere=|fornavn=Alison|etternavn=Abbott|via=|språk=EN|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2019-08-15|sitat=In August, one US-accredited CEU course was forced to close following a government ban on gender-studies programmes at Hungarian universities.}}</ref> I 2018 flyttet Soros sin Open Society Foundation til Berlin etter press fra regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2018/05/orban-european-union-soros/560480/|tittel=How Hungary Ran George Soros Out of Town|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=2018-05-15|fornavn=Rachel|etternavn=Donadio|språk=en-US|verk=The Atlantic|forlag=|sitat=Orbán, whose right-wing, increasingly authoritarian Fidesz party secured another term in Hungary’s national elections last month, has for years been waging an escalating war against Soros. The billionaire financier and philanthropist survived Nazi-occupied Hungary as a boy, and his foundation has been funding civil-society initiatives in Hungary and across Eastern Europe since before the end of the Cold War, as well as programs in Hungary and across Europe aimed at supporting immigrants. It’s the immigration programs that have riled up Orbán. Ever since the migration crisis of 2015, Fidesz has been depicting the nation and Europe as besieged by foreigners. Before the elections, Fidesz spent millions on ad campaigns Open Society called anti-Semitic, including a doctored image of Soros with his arms around opposition leaders who are taking wire cutters to the border fence.}}</ref>

Sommeren 2019 omorganiserte Orbán «1956-instituttet», et forskningssenter for [[Oppstanden i Ungarn|oppstanden i 1956]], slik at det kom under regjeringens kontroll. Alle de ti forskerne ved senteret sa opp.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hungarians remember Imre Nagy, hero of '56, as Orban tightens grip|url=https://www.theguardian.com/world/2019/jun/16/hungarians-remember-imre-nagy-hero-of-56-as-orban-tightens-grip|avis=The Guardian|dato=2019-06-16|besøksdato=2019-08-15|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Shaun|etternavn=Walker|side=|sitat=The anniversary of the reburial also coincided with a move by Orbán’s government against the 1956 Institute, a group of historians working on the communist period in Hungary, which is being folded into a government-created institute, Veritas.}}</ref>

''[[The Economist]]'', et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre [[statsmaktene]] (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy|url=https://www.economist.com/briefing/2019/08/29/how-viktor-orban-hollowed-out-hungarys-democracy|avis=The Economist|dato=2019-08-29|besøksdato=2019-08-31|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.}}</ref> 

På gangveien foran parlamentsbygget i Budapest sørget Orbán i 2020 for å liste opp navn på stedene avgitt ved [[Trianon-traktaten]] av 4. juni 1920. I Ungarn er det en utbredt følelse av dette er en historisk urett og er en følelse Orbán har holdt liv i og appellert til. Ungarske myndigheter har kritisert rumenske myndigheter for å det de mener er diskriminering av etniske ungarere i Romania. Fidesz, Orbans parti, heiste i 2013 Transilvania-ungarernes flagg på parlamentsbygget, flagget er forbudt i Romania.<ref>''Financial Times'', 6. juni. 2020, s.2.</ref>

Ved valget våren 2022 fikk Fidesz 54 % oppslutning og fordi valgordningen favoriserer vinneren fikk partiet to tredjedeler av plassene i parlamentet.<ref name="MB2022" />