Redigerer Vikna (avsnitt)

=== Landskap og geologi ===
[[Fil:Landgeneralkart 30, Namsos, 1960.jpg|thumb|left|Landgeneralkart over Ytre Namdalen fra 1960. Vikna lengst nordvest. {{byline|Statens kartverk|type=Kart}}]]
[[Fil:Vikna1.jpg|thumb|Utsikt fra Indre Vikna nordover mot Løvøya og Leka.]]
[[Fil:Vikna1 072006.jpg|thumb|Utsikt mot skjærgården fra Valøytinden (158 moh.) på Ytre Vikna. I forgrunnen vokser multe og røsslyng.]]
[[Fil:Vikna-Norway-coast-landscape.JPG|thumb|Nakne fjellknauser med kystfuru- og ospeskog i dalsenkningene.]]

Vikna ligger nord på Trøndelagskysten, ytterst i Namdalen, og består av rundt 6&nbsp;000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66&nbsp;[[kvadratkilometer|km²]], inkludert 7,52 km² ferskvann. På det meste måler Vikna ca. 46,5&nbsp;km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest.<ref name="Helland">{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|artikkel=Vikten herred|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113001002|side=890–905}}</ref> Den samlede kystlinjen er 2&nbsp;460&nbsp;km lang, mest bergstrand og svaberg.<ref name="arealdel">{{Kilde bok|tittel=Kommuneplan for land- og sjøområdene. Arealdel til kommuneplan 2010–2014|år=2010|utgiver=Vikna kommune|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/78A94CED5A7D3932C1257800004C1F91/$FILE/Teksten%20arealplan%202010-14%20for%20Vikna%20-%20vedtatt%2016%2012%2010.pdf|side=4|besøksdato=2017-10-10|arkiv-dato=2018-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180713220329/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/78A94CED5A7D3932C1257800004C1F91/$FILE/Teksten%20arealplan%202010-14%20for%20Vikna%20-%20vedtatt%2016%2012%2010.pdf|url-status=død}}</ref> Viknas sjøareal er ti ganger så stort som landarealet. I vest ligger [[Norskehavet]]. Sør for [[Gjæslingan fyr]] og [[Grinna fyr]] ligger havstykket Folda.

Øyene er lave og berglendte; 85 % av arealet ligger under 60&nbsp;moh.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=336}}</ref> Høyeste punkt er [[Vattafjellet]] på 173&nbsp;moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150&nbsp;moh.<ref name="Helgebostad">{{Kilde bok|forfatter=Helgebostad, Sverre|artikkel=Vikna|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|år=1958|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224040|side=580–588}}</ref> De største øyene er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Indre Vikna skilles fra [[Nærøya i Nærøy|Nærøya]], [[Marøya (Nærøy)|Marøya]] og fastlandet ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytre Vikna ligger de forholdsvis store øyene [[Kvaløya (Vikna)|Kvaløya]], [[Kalvøya (Vikna)|Kalvøya]] og [[Borgan]].<ref name="Helland" />

Mellom knausene er det lavtliggende, kalkfattige myrstrekninger. Løsmassene under myrene er mest marine strandavsetninger; under dem er det ofte marine leirer. De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under [[siste istid]].<ref name="Helland" /><ref name="arealdel" /><ref name="Hilmo">{{Kilde bok|forfatter=Hilmo, Bernt Olav og Storrø, Gaute|år=1991|tittel=Grunnvann i Vikna kommune|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|serie=Rapport 1991:93|andre=På oppdrag for Miljøverndepartementet|issn=0800-3416|side=5|url=http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1991/91_093.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171010054525/http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1991/91_093.pdf|arkivdato=10. oktober 2017}}</ref> Det er funnet 30–40&nbsp;000 år gamle skjell og mørke [[sediment]]lag i noen mindre [[morene]]avsetninger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=118|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Det er betydelige forekomster av [[skjellsand]].<ref name="Helland" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=97}}</ref>

Vikna er en del av [[Den kaledonske fjellkjede|den kaledonske fjellkjedefoldingen]], som gir en karakteristisk strøkretning sørvest–nordøst. Berggrunnen er mest [[granodioritt]]iske og [[amfibolitt]]iske [[gneis]]er. Gneisene tilhører et større grunnfjellsområde, det sørvestnorske gneisområdet, som strekker seg fra Vikna til Bergen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=113|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Havbunnen som er undersøkt vest for Vikna, viser at finkornede sedimenter av sandholdig slam, samt grus- og slamholdig sand, finnes oftest i de dypeste områdene. Inn mot kysten blir sedimentene mer grovkornede med store områder med sand, grus, stein eller bart fjell i den undersjøiske delen av skjærgården.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/nyheter/fire-nye-havbunnskart|forfatter=Bøe, Reidulv m.fl.|tittel=Fire nye havbunnskart|dato=26. mai 2016|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171115214923/http://www.ngu.no/nyheter/fire-nye-havbunnskart|arkivdato=15. november 2017}}</ref> I Viknas skjærgård, som ved Borgan, finnes noen av Trøndelags mest typiske eksempler på [[strandflaten|strandflatelandskap]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=26–27|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref>

Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52&nbsp;km², flest på Ytre Vikna.<ref name="Helland" /><ref name="arealdel" /> Det finnes en del bekkefar, men fallet og vannmengden er liten, og mange av dem er tørre om sommeren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=297}}</ref> Særlig fra Langsundet og vestover finnes det utnyttbare grunnvannsforekomster.<ref name="Hilmo" />