Redigerer Vikingtiden på Færøyene (avsnitt)

===Bosetningsbølgen=== 
Fra 880 til 900 var det en stor bosetningsbølge til [[Færøyene]]. Bølgen var spesielt sterk mellom 885 og 890 som var i [[Harald Hårfagre]] sin regjeringstid i Norge. I [[Færøyingesaga]] står det at nettopp Harald Hårfagre var hovedgrunnen til den store innvandringen i denne perioden til Færøyene som nesten i sin helhet besto av norske vikinger. Under Harald Hårfagre sine mange kriger for å samle [[Norge]] ble bønder pålagt høyere skatter, dessuten var mange av innvandrerne tidligere bosatt i områder hvor plyndringer var utbredt<ref>J. Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», Scandia 1936, side 66-77.</ref>. I denne perioden kom også en liten del av innflytterne fra de norsk-kontrollerte områdene av de [[Storbritannia|britiske øyene]] som også var pålagt høye skatter og preget av intern uro<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.</ref><ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.</ref>.

At den store tilflyttingen hovedsakelig bestod av nordmenn kan også fastslås ved at man i dag kan finne tydelige spor i det [[færøysk|færøyske språket]] av vestnorske dialekter. Det sies{{av hvem|forøvrig var vestnorrønt språk i bruk både på Færøyene og i Norge rundt 900}} at færinger og innbyggere i [[bergen]]sområdet på tiden omkring 900 ikke hadde noe problem med å forstå hverandre, dette var også grunnlaget for opprettelsen av gode handelsavtaler mellom [[Færøyene]] og [[Bergen]], som senere ble en hansaby. De språklige likhetene som oppsto på grunn av bosetningsbølgen gjorde at handelen mellom Færøyene og Vest-[[Norge]] forble upåvirket helt til langt utpå [[1800-tallet]].