Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Et gårds- og ættesamfunn ==
Bosettingen i Norge var knyttet til gårdens [[jordbruk]] og [[kystfiske]]. Norges antatt største tettbebyggelse i denne perioden var [[kaupangen i Skiringssal]], med en antatt befolkning på 400-600 personer. Gården var hjem og arbeidsplass for en hierarkisk ordnet gruppe mennesker, med husbonden øverst. Gårdens befolkning ellers bestod av hans familie, frie gårdsarbeidere og [[slaveri|treller]]. 

Dyrkelse av gårdens [[forfedre]] var en integrert del av livet, sentrert rundt [[gravhaug]]er lå i nærheten av gården. De ulike gjenstandene til bruk i hverdagslivet som er funnet ved utgraving av gravhauger, tyder på at man oppfattet livet etter døden som en videreføring av dette livet. Det er mulig at det ble ofret til, eller «vist respekt overfor», forfedre gjennom ritualer. [[Norrøn mytologi|De nordiske gudene]] ble dyrket i varierende grad. Etter [[Odin]] er [[Tor]] den høyeste guden som menneskenes beskytter mot naturkrefter og [[jotne]]r. Han rådet over vær og årsvekst.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Norr%C3%B8ne_gude-_og_heltesagn_-_Gudesagnene_eller_den_egentlige_gudel%C3%A6re#Tor «Tor», ''Norrøne gude- og heltesagn]</ref>

Vikingtiden i Norge skilte seg fra perioden i Danmark ved mer utstrakt bruk av vold. Mange flere norske [[skjelett]]er - over en tredjedel - fremviser hoggskader enn danske skjeletter fra samme periode som bare har hoggskader i 6 % av tilfellene. Våpen funnet i norske vikinggraver overgikk langt danske gravfunn fra perioden - mer enn femti ganger så mange. Det danske vikingsamfunn var utvilsomt mer organisert og fremviser flere større byggeprosjekter ([[Danevirke]], [[Trelleborg]]) som krever stor grad av samarbeid. I Danmark var det også klart flere [[henrettelse]]r, slik at volden foregikk mer organisert, i samfunnets regi.<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-vikingtiden/ny-studie-norske-vikinger-var-mer-barbariske-enn-danske/2393735 «3. august 2024», ''forskning.no'' 3. august 2024]</ref>