Redigerer Vikholmen (Hugla) (avsnitt)

===Sildoljefabrikken «Nimrod»===
I 1918 ble seks nye sildoljefabrikker etablert i [[Nord-Norge]]. En av disse var «Nimrod» på Vikholmen. Byggingen av anlegget ble påbegynt høsten 1918, med produksjonstart 2. oktober 1919.<ref name="nimrod"/>
[[Fil:Hugla004.JPG|thumb|Vikholmen og øya [[Hugla]]. Oljetankene på den tidligere sildoljefabrikken skimtes såvidt på bildet.{{byline|Foto: Finn Rindahl|9. juli 2007}}]]
[[Fil:Ecomare - tekening visserijtechniek ringzeggen (ringzegen-schema-groot).jpg|thumb|Tegning av [[snurpenot]]er{{byline|Foto: Ecomare/Oscar Bos|11. desember 2016}}]]
Årsaken til den voldsomme oppblomstringen av sildoljefabrikker var en kombinasjon av god tilgang [[sild]], bruk av [[snurpenot]] som sikret store fangster, ny teknologi, tilgang til kapital og etterspørsel.<ref name="nimrod"/>

Selskapet A/S Nimrod ble stiftet på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Herfra bygde forretningsmann og entreprenør Christian Fredriksen (1865–1929) opp et industriimperium. Da han etablerte sin første sildoljefabrikk på Melbu i 1910 var det et vendepunkt for sildoljeteknologien. Mens sildefettet tidligere ble presset ut gjennom hydrauliske dukpresser installerte han et amerikansk kontinuerlig system, som blant annet inkluderte skrupresser.<ref name="nimrod"/><ref name="Frederiksen"/>

Christian Fredriksen var styreformann i «Nimrod» fram til sin død i 1929. Da overtok sønnen Gunnar Fredriksen vervet.<ref name="nimrod"/>

I 1918 var ikke Vikholmen landfast med Hugla. Vikholmen var strategisk plassert midt i skipsleia, mellom de to rike sildefjordene [[Sjona]] og [[Ranfjorden|Rana]].<ref name="nimrod"/>

To amerikanske sildepresser ankom Vikholmen i januar 1919. Det ble montert tre dampvinsjer og binger som til sammen rommet 6 millioner liter sild. Her var heiser og dampkoker, tørkeanlegg, kvern og store kar. Skroget til det landsatte dampskipet «DS Ekspress» fungerte som oljetank. Det rommet 90 000 liter sildolje. To dampmaskiner drev anlegget.<ref name="nimrod"/>

Fabrikken ble prøvekjørt første gang 2. oktober 1919. Arbeidet foregikk i to skift og 26 mann var ansatt. Sild ble losset, steamet, separert og tørket til mel og oljeprodukter. Ut av pipene steg røyk og en karakteristisk lukt. Selv om anlegget var moderne og mekanisert for sin tid, ble mye gjort for hånd. Råstoffet ble måket over fra båtene. Vognene ble skjøvet og tippet manuelt. Oljefatene ble trillet med håndmakt.<ref name="nimrod"/>

Sildolja ble de første årene kun brukt til teknisk olje, seinere også til [[margarin]]. Noe av sildemelet gikk til innenlands kraftfôr, men mesteparten ble til å begynne med eksportert og endte som [[gjødsel]] for europeiske vinstokker.<ref name="nimrod"/>

Nimrod ble i årene som fulgte en hjørnesteinsfabrikk. Fabrikken hadde etter hvert opptil 50 mann ansatt i sesongen. I 1919 var dagslønna for arbeid på en gård i området cirka 2 kroner. På Vikholmen tjente arbeiderne 50 øre timen. På en tolv timers dag utgjorde det 6 kroner dagen.<ref name="nimrod"/>

Sildoljeindustrien var konjunkturavhengig. Fram til rundt 1920 var fortjenesten god, men så kom tilbakeslaget. Råstofftilgangen sviktet, prisene på ferdigproduktene sank, gjelda tynget. De fleste sildoljefabrikkene ble lagt ned eller gikk konkurs. Nimrod klarte seg både i 1920- og 1930-årene, men tiden var preget av ustabilitet og lange permitteringer. Midler til oppgradering manglet og råstofftilførselen varierte.<ref name="nimrod"/>
[[Fil:Heringsfass.JPG|thumb|[[Sild]]etønne (''Clupea harengus'') i et supermarked i [[Alsace]], [[Frankrike]].{{byline|Foto: Claus Ableiter|6. november 2007}}]]
Frem til 1953 var Nimrod styrt og eid fra Melbu. Så ble hovedkontoret flyttet til Vikholmen. Firmaet Giæver og Jacobsen fra [[Tromsø]] kjøpte aksjemajoriteten. Fabrikken ble ombygd og modernisert i 1955. Ved full drift var 60 mann sysselsatt, men ujevn råstofftilførsel gjorde at bedriften ikke gikk kontinuerlig. Perioder med store mengder sild vekslet med svart hav. Men modernisering, i form av nye maskiner, fortsatte. På 1960-tallet fikk fabrikken nytt inndampingsanlegg og vifte for transport av mel. Nye råstofftanker og presse kom i 1971.<ref name="nimrod"/>

I løpet av 1960-tallet medførte overfiske svikt i sildemengden. [[Lodde]] fra [[Barentshavet]] overtok som råstoff for silda.<ref name="nimrod"/>

Råstoffproblemer og sviktende lønnsomhet førte de neste årene til nedbygging av industrien. Nord-Norge hadde kun 16 sildoljefabrikker igjen i 1982, halvparten i Nordland. Ved Nimrod sto 40 mann på lønningslista i 1982. På midten av 1980-tallet påskyndet et sammenbrudd i loddebestanden nedlegging. I 1986 var det slutt for sildoljefabrikken på Vikholmen. Sildefabrikken «Neptun» på Melbu ble nedlagt året etter.<ref name="nimrod"/>

På Vikholmen troner fortsatt oljetankene i landskapet. Anlegget på Melbu er et vernet kulturminne som huser Norsk Fiskeindustrimuseum. Oljetankene og bygningene på Vikholmen er ikke vernet, men de er likevel et vitnesbyrd om nordnorsk industrihistorie.<ref name="nimrod"/>