Redigerer Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940 (avsnitt)

== Quisling går på luften ==
{{Sitat|
Norske kvinner og norske menn!

Proklamasjon til det norske folk:

Etter at England har brutt Norges nøytralitet ved å utlegge minefelter i norsk territorialfarvann uten å møte annen motstand enn de vanlige intetsigende protester fra regjeringen Nygaardsvold, tilbød den tyske regjering den norske regjering sin fredelige hjelp ledsaget av en høytidelig forsikring om å respektere vår nasjonale selvstendighet og norsk liv og eiendom. Som svar på dette tilbud om løsning av en for vårt land helt uholdbar situasjon, har regjeringen Nygaardsvold iverksatt alminnelig mobilisering og gitt den hensiktsløse ordre til de norske stridskrefter å motsette seg den tyske hjelp med væbnet makt. Selv har regjeringen flyktet etter således lettsindig å ha satt landets og dets innbyggeres skjebne på spill.

Under disse omstendigheter er det den nasjonale samlingsbevegelses plikt og rett å overta regjeringsmakten for å verne om det norske folks livsinteresser og Norges sikkerhet og selvstendighet. Vi er de eneste som i kraft av forholdene og vår bevegelses nasjonale mål kan gjøre dette og derved redde landet ut av den desperate situasjon som parti-politikerne har ført vårt folk opp i.

Regjeringen Nygaardsvold er trådt tilbake. Den nasjonale regjering har overtatt regjeringsmakten, med Vidkun Quisling som regjeringssjef og utenriksminister, og med følgende andre medlemmer:

*Professor Birger Meidell, kirke- og undervisningsminister.
*Politisjef Jonas Lie, justisminister.
*Dr. Gulbrand Lunde, sosialminister.
*Direktør Albert V. Hagelin, handels- og forsyningsminister.
*Arkitekt Tormod Hustad, landbruksminister
*Professor R. Skancke, arbeidsminister.
*Godseier Fredrik Prytz, finansminister.
*Major R. Hvoslef, forsvarsminister.

Alle nordmenn oppfordres til å vise ro og besindighet i denne for vårt land så vanskelige situasjon. Ved felles anstrengelser og alles godvilje skal vi berge Norge fritt og frelst gjennom denne svære krise.

Jeg tilføyer at slik som situasjonen har utviklet seg, er enhver fortsatt motstand ikke bare nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom. Enhver embedsmann og andre stats- og kommunale tjenestemenn og i særdeleshet alle vårt lands offiserer i hær, marine, kystartilleri og luftvåben er forpliktet til å lyde ordre utelukkende fra den nye nasjonale regjering. Enhver avvikelse herfra vil medføre det alvorligste personlige ansvar for vedkommende. Forøvrig vil det bli gått rettferdig og hensynsfullt frem mot alle landsmenn.
|Quislings radiotale 9. april 1940, slik den fremkom i andre opplesning klokken 22:00.<ref name="virsommeord108" />|right}}

NRKs studio i [[Olav Vs gate (Oslo)|Roald Amundsens gate]] var blitt stengt ned av en tysk vaktavdeling rundt halv seks. Tyskerne hadde sendt en egen ''Rundfunkeinsatztruppe'' med «Blücher», men da denne var ute av spill måtte mindre styrker avsees til formålet. Etter at sendingene ble stoppet ble NRK-studioet voktet av en enslig vaktsoldat.<ref name="Dahl(1992)-85-86" />

Da Knudsen kom til NRK ble han avvist av den tyske vakten. Han dro så tilbake for å finne Scheidt, som i [[Sturmabteilung|SA-uniform]] ikke hadde problemer med å komme seg inn. I resepsjonen ble han imidlertid stoppet av NRKs kontrollsjef Fritz Güthfeld, som valgte å tilkalle riksprogramsjef [[Olav Midttun]]. Midttun stilte spørsmål ved hvem som hadde godkjent Quislings regjeringsproklamasjon. Scheidt svarte at dette var bestemt av tyske myndigheter, og viste frem et brev der det stod at han var ''im Sonderauftrag des Führers'', «på Førerens spesialoppdrag». Scheidt hevdet så at han handlet på vegne av den tyske legasjonen, og fikk legasjonens kultur- og politiattaché, [[Werner Knab]], til å ringe NRK-direktør [[Egil Sundt]] og bekrefte at Scheidt representerte «tyske sivile og militære myndigheter». NRK-mennene aksepterte denne bløffen, og gjorde klart til at Quisling kunne komme på luften.<ref name="Dahl(1992)-86" />

Forhandlingene hadde tatt mindre en ett kvarter. Både direktør Sundt og riksprogramsjef Midttun hadde enkelt latt seg manipulere, og det helt uten at tvang hadde vært nødvendig. Det var kun vage «ordre» fra mer eller mindre anonyme instanser som gjorde at NRK-ledelsen bøyde av, og hadde Sundt og Midttun insistert på å få saken bekreftet igjennom de offisielle tyske kanaler hadde Scheidts spill mislyktes og Quisling ville aldri ha sluppet til på radioen.<ref name="Dahl(1991)-160" />

Quisling gikk for første gang på luften klokken 19:32. Kunngjøringen kom som et sjokk på folket, som trodde den nye Quisling-regjeringen var en del av tyskernes maktovertagelse. Det samme trodde resten av verden.<ref name= "Høidal(1988)-294" />

I radiotalen nøyde ikke Quisling seg med å proklamere en ny regjering med seg selv som stats- og utenriksminister, han forsøkte også forsvare kupphandlingen i seg selv. Etter britenes minelegging av norsk farvann hadde «den tyske regjering tilbudt den norske regjering sin fredelige hjelp», hevdet Quisling i talen, men [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]] hadde på uansvarlig vis bare «flyktet». Quisling sa at det kun var Nasjonal Samling som kunne «redde landet ut av den desperate situasjon som parti-politikerne har ført vårt folk opp i».<ref name= "Høidal(1988)-295" />

Ved siden av seg selv som regjeringssjef og utenriksminister hadde [[Vidkun Quislings første regjering|kupp-regjeringen]] Quisling annonserte følgende sammensetning:

* Professor [[Birger Meidell]], kirke- og undervisningsminister
*Politisjef [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister
*Dr. [[Gulbrand Lunde]], sosialminister
*Direktør [[Albert Viljam Hagelin]], handels- og forsyningsminister
*Arkitekt [[Tormod Hustad]], landbruksminister
*Professor [[Ragnar Skancke]], arbeidsminister
*Godseier [[Frederik Prytz]], finansminister
*Major [[Ragnvald Hvoslef]], forsvarsminister

Alle åtte var NS-medlemmer, muligens med ett unntak.<ref name= "Høidal(1988)-295" />

Quisling fortalte NRK-mennene at han ville gjenta talen klokken 22:00, og Midttun, Sundt og styreformann [[Edgar B. Schieldrop]] gikk så opp på direktørens kontor for å rådslå. De tre lederne kom frem til at NRK ikke hadde annet valg å bøye seg for kravet, og bestemte seg for å ta opptak av neste versjon av talen. Etter møtet hadde Quisling et møte med de tre mennene i NRK-ledelsen, uten at det er kjent for ettertiden hva som ble diskutert.<ref name="Dahl(1991)-160-161" />

Etter første radiotale dro Quisling over til Forsvarsdepartementet igjen for å komme i kontakt med offiserene som organiserte mobiliseringen, uten å komme noen vei. Bedre gikk det ikke da han ringte oberst Hiorth på [[Elverum]] for å beordre obersten å «arrestere marxist-regjeringen», dette ble bare ignorert. Når Quisling tok kontakt med Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] for å ordne et møte ble han ignorert også her, og Quisling vendte tilbake til NRK-studio senere på kvelden uten å ha fått gjennomført noe av betydning.<ref name="Dahl(1992)-87" />

I løpet av kvelden hadde [[kanalvert|hallomann]] Egil Nakling annonsert at Quisling ville komme tilbake med «en viktig melding» klokken 22:00. Quisling gjentok da proklamasjonen fra tidligere på kvelden, men la nå til et avsnitt til:

<blockquote>Jeg tilføyer at slik som situasjonen har utviklet seg, er enhver fortsatt motstand ikke bare nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom. Enhver embedsmann og andre stats- og kommunale tjenestemenn og i særdeleshet alle vårt lands offiserer i hær, marine, kystartilleri og luftvåben er forpliktet til å lyde ordre utelukkende fra den nye nasjonale regjering. Enhver avvikelse herfra vil medføre det alvorligste personlige ansvar for vedkommende. Forøvrig vil det bli gått rettferdig og hensynsfullt frem mot alle landsmenn.</blockquote>

Quisling skjerpet på denne måten tonen og budskapet, sannsynligvis fordi han fryktet at statsapparatet ikke sluttet opp om den nye regjeringen. Nå var Quisling plutselig blitt truende ovenfor embedsmenn som ikke fulgte påbudene hans, og ordene «kriminell», «utelukkende» og «alvorligste» ble uttalt med drastisk aksent.<ref name="Dahl(1992)-88" />

På tross av at Quisling hadde forsøkt å legitimere maktovertagelsen sin i radiotalen var det liten tvil om at han nå hadde begått et statskupp. Den lovlig valgte regjeringen var fortsatt i funksjon, og for demokratisk bevisste nordmenn var Quislings handlinger lite annet enn [[forræderi|landssvik]].<ref name= "Høidal(1988)-295" />