Redigerer
Victor fra Aveyron
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Opplysningstidens innflytelse === Opplysningstidens fikk mange tenkere, inkludert [[Naturhistorie|naturforsker]] og [[filosof]]er, til å mene at menneskelig natur var et emne som det var behov til definere på nytt og undersøke fra en helt ny synsvinkel. Ettersom den franske revolusjon og ny framgang innenfor [[vitenskap]] og [[filosofi]] var det en forståelse at mennesket ikke var spesielt i seg selv, men derimot typisk for sin plass i naturen.<ref>Shattuck, Roger (1980): ''The Forbidden Experiment''. New York: Farrar Straus Giroux, s. 42</ref> Det var et håp at ved å undersøke den ville gutten ville denne forståelsen få støtte. Han ble et [[kasusstudie]] i opplysningstidens debatt om forskjellene mellom mennesker og andre dyr. På denne tiden ble den vitenskapelige kategorien ''Juvenis averionensis'' benyttet som et særskilt tilfelle av ''Homo ferus'',<ref>Séguin, Édouard C. (1866): ''Idiocy: And its treatment by the physiological method'', New York: W. Wood & Co. Se [https://archive.org/details/idiocyanditstre00sggoog ulike tekstversjoner] hos Archive.org</ref> beskrevet av svenske [[Carl von Linné]] i ''[[Systema naturae]]''. Linné og hans oppdagelser førte til spørsmålet om «hva er det som gjør oss til mennesker?» En annen tanke som var utbredt i opplysningstiden var tanken om ''bon sauvage'', [[den edle ville]]. Det var en tro at et menneske som eksisterte i ren naturtilstand ville være en «varsom, uskyldig, en som likte ensomheten, uforstående til ondskap og ikke i stand til å forsake bevisst skade.»<ref>Benzaquen, Adriana S. (2006): ''Encounters with Wild Children: Temptation and Disappointment in the Study of Human Nature'', Montreal: McGill-Queen's UP, s. 163.</ref> Filosofiske tanker, som eksempelvis foreslått av [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]], [[John Locke|Locke]] og [[René Descartes|Descartes]], ble utviklet på denne tiden. Disse tankene hadde en åpenbar innflytelse på hvordan gutten ble oppfattet og senere hvordan hans utdannelse ble konstruert av Itard.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon