Redigerer Vicomagistri (avsnitt)

== Kult ==
[[Kult]] var en viktig del av de religiøse oppgavene som vicomagistri hadde. Dyrking av larekult var opprinnelig noe folk gjorde privat hjemme. En husstand eller familie hadde egne larer, dette var familiens forfedre som voktet over familien og huset de bodde i. Laren var personifisert og utformet til en statue, se bilde. Laren fikk dermed en ny betydning da den ble en del av nabolagskulten i hvert nabolag. Det var ikke lenger bare forbeholdt den private sfære, men den ble trukket med ut i det offentlige rom, på gata.  
[[Fil:Dancing Lare Musei Capitolini MC2174.jpg|miniatyr|Bilde av en typisk romersk lare. Foto: Marie-Lan Nguyen ([[Bruker:Jastrow|User:Jastrow]]) 2009]]
[[Keiserkult]], betyr tilbedelse av keiserens ånd, genius. Også den såkalte keiserkulten ble representert med en liten statue, sammen med de andre larene, i nabolagets veikryss. Mange av disse larene ble gitt av keiseren selv, til nabolagene. Denne typen lare ble kalt, på grunn av at den ble gitt av keiseren selv, lares augusti. Augusti eller augustus var ikke navnet på keiseren, men en hederstittel. Derfor er denne typen lare blitt sett på med den funksjonen, at den var til for å tilbe keiser Augustus. Likevel er det ikke funnet noen bevis for at keiseren påla tilbedelse av sin egen genius. De første bevisene for offentlig keiserkult finner vi først under [[Nero|keiser Nero]]. Likevel tror man, selv om det ikke finnes noen konkrete bevis, at keiseren ble tilbedt gjennom nabolagskulten av vicomagistri-prestene. Dermed oppsto en kollektiv delvis offentlig tilbedelse av keiseren, helt ned på gateplan over hele byen. Det er nærliggende å tro at den kollektive tilbedelsen av keiserens genius, må ha vært til fordel for keiser Augustus. Dette fordi folk vendte seg mot han gjennom tilbedelse.

Den religiøse siden ved embetet, gjennom tilbedelsen av Augustus' genius, gjorde at vicomagistri indirekte fikk en relasjon med keiseren. Man tror at det å kunne på et vis identifisere seg med keiseren, ga dem prestisje. Kanskje var dette en av grunnene for at embetet ble ettertraktet av en del frigitte slaver, som ønsket å forbedre sitt omdømme og sin sosiale status. For hadde man embetet, hadde man også mulighet til også å forbedre sine barns status. Som for eksempel at sønnen kunne klatre på rangstigen i det politiske systemet og i det romerske samfunnet.

Det var vanlig at vicomagistri ga gaver til nabolaget for å oppnå anerkjennelse, dette kunne være alt fra altre eller en forbedring av noe i nabolaget som folk hadde nytte av.