Redigerer
Vetranio
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Som keiser === [[Fil:Maiorina-Vetranio-siscia RIC 281.jpg|thumb|Mynt preget av Vetranio: Motsatt side, Vetranio i militære klær og holder to [[Labarum|labara]], militære banner med kristne symboler. Over hodet en stjerne.]] [[Fil:Solidus Vetranio.jpg|thumb|Mynt preget av Vetranio: Motsatt side, Vetranio i militære klær og holder kristen labarum mens han krones av [[Victoria (gudinne)|Victoria]], den romerske seiersgudinne.]] Vetranio aksepterte hennes tilbud den 1. mars 350. Han tok tittelen ''cæsar'', underforstått underlagt Konstantius II i [[Konstantinopel]] som samlet en hær for å gå mot Magnentius. Vetranio begynte prege mynter, men disse viser at han også tok tittelen ''augustus'', og myntene indikerte at han forventet å herske i fem år og håpet på ti.<ref name="romanumismatics">{{Kilde www |url=http://romanumismatics.com/articles/article/siscia-vetranio/ |tittel=«Roman Empire, Vetranio - Not so Loyal After All» |besøksdato=2015-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180909185247/http://romanumismatics.com/articles/article/siscia-vetranio/ |arkivdato=2018-09-09 |url-status=død }}</ref> Det er mulig at Vetranio var motivert av eget behov for å bli keiser, ikke utelukkende høvisk edelmodighet for Konstantina og hennes familie. Derimot ble han akseptert av Konstantius II som sendte keiserlige regalier og penger til Vetranio. Det var ganske sikkert for å hindre en allianse mellom Magnentius og den gamle hærfører Vetranio, som på sin side sendte brev til Konstantius II hvor han bekjente sin lojalitet.<ref name="romanumismatics" /> Vetranio synes på pragmatisk vis å ha forsøkt å ri flere hester samtidig. Jevnlig ba han Konstantius II om penger for å bekjempe Magnentius, men synes ikke å ha tatt noen aktive grep mot usurpatoren. Faktisk deltok han sammen med Magnentius ved å sende en felles ambassadør til Konstantius II. Keiseren møtte sendebudet i [[Marmara Ereğlisi|Heraklea i Trakia]] (ikke langt fra Konstantinopel). For at keiseren skulle legge ned sine våpen, tilbød Vetranio og Magnentius et triarki med Konstantius II øverste keiser, sikret ved at Magnentius tilbød sin datter til Konstantius II og at han selv giftet seg med Konstantina. Konstantius II avviste deres offer. Vetranio gjorde deretter keiseren rasende ved å plassere sin garnison ved Succorum Angustiæ (Succi-passet),<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aalphabetic+letter%3DS%3Aentry+group%3D19%3Aentry%3Dsucci-geo Succi], ''Dictionary of Greek and Roman Geography'' (1854)</ref> i ettertid bedre kjent som [[Trajans port]]. Den var ankomsten til hovedveien gjennom [[Balkan]]fjellene, og således stengt ankomsten for Konstantius IIs hær.<ref name="DiMaio" /> Om høsten det samme året var Konstantius II i stand til nå fram til Vetranio med sin hær, og Vetranio som brått og uventet ble møtt av den andres store hær, ble tvunget til å gå med på en felles militærkampanje mot Magnentius og deretter abdisere. Åpenbart berget han sitt eget liv ved å underkaste seg betingelsesløst og samarbeide. Konstantius II møtte først Vetranio ved Serdica (dagens [[Sofia]] i [[Bulgaria]]), og deretter forflyttet de seg til Naissus (dagens [[Niš]] i [[Serbia]]).<ref name="DiMaio" /> I en meget velarrangert seremoni den 25. desember samme år ved Naissus gikk begge menn opp på en plattform som keiserlige brødre og likestilte, og holdt felles taler til deres samlede hær. Vetranio gikk villig med på seremonien, ikke bare for å få en ærefull avskjed og belønning for seg selv og sine offiserer, men også for at det motsatte ville være å risikere livet. Konstantius II tok formelt av purpurkappen fra Vetranio, kalte ham sin far og førte ham til et felles måltid. Den aldrende Vetranio ble belønnet med en eiendom i [[Bursa|Prusa]] i [[Bitynia]]. Han trakk seg tilbake som privat borger og døde her rundt fem år senere.<ref name="DiMaio" /> Konstantius II trengte to år på å nedkjempe Magnentius. I nederlaget drepte Magnentius seg selv framfor å falle i hendene på Konstantius II, og ved [[352]] var han som sin far hersker av et samlet Romerrike.<ref name="Bauer" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon