Redigerer Vestromerriket (avsnitt)

=== Krisen i det tredje århundret ===
[[Fil:Map of Ancient Rome 271 AD.svg|thumb|Romerriket, [[det galliske rike]] (grønt) og [[det palmyrenske riket]] (rødt) i 271.]]
Da keiser [[Alexander Severus]] ble myrdet den 18. mars 235 sank Romerriket ned i en borgerkrig som varte i femti år, nå kjent som [[krisen i det tredje århundret]]. Framveksten av det fiendtlige [[Sasanideriket]] utgjorde en betydelig trussel mot Romerriket i øst. Det ble kraftig demonstrert da keiser [[Valerianus]] ble tatt til fange av kong [[Sjahpur I av Persia|Sjahpur I]] i 259. Valerianus’ eldste sønn og arving, [[Gallienus]], etterfulgte og fortsatte kampene på østfronten. Gallienus’ sønn Saloninus og den pretorianske prefekt Silvanus oppholdt seg i Colonia Agrippina (dagens [[Köln]]) for at deres tilstedeværelse skulle sikre seg lojaliteten til de lokale legionene. Likevel [[Postumus]], den lokale guvernøren av de germanske provinsene, opprør; hans angrep på Colonia Agrippina førte til Saloninus og prefekten ble drept. I den forvirringen som fulgte, oppsto en uavhengig stat som moderne [[historiografi]] har gitt navnet [[Det galliske riket]].<ref>Bourne (2000), s. 14.</ref>

Dens hovedstad var Augusta Treverorum (dagens [[Trier]]), og raskt ekspanderte den sin kontroll over de germanske og galliske provinsene, og over hele Hispania og [[Romerske Britannia|(romersk) Britannia]]. Det galliske rike opprettet sitt eget senat, og en delvis liste over dets konsuler har blitt bevart. Den opprettholdt romerske religion, språk og kultur, og var langt mer opptatt av å bekjempe germanske stammer enn den romerske sentralregjering i Roma.<ref>Polfer, Michael: [http://www.roman-emperors.org/postumus.htm «Postumus - De Imperatoribus Romanis»], ''Roman Emperors''</ref>
Under styret til [[Claudius II|Claudius Gothicus]] (268-270) ble Det galliske riket gjeninnsatt under romersk styre. På omtrentlig samme tid ble flere av de østlige provinsene underlagt [[Det palmyrenske riket]] under styret til dronning [[Zenobia]].<ref>Smith (2013), s. 179.</ref>

I 272 greide til sist keiser [[Aurelianus]] å gjenerobre [[Palmyra]] og dets områder. Med den østlige delen sikret og pasifisert, kunne han vende oppmerksomheten mot vest og invaderte Det galliske riket et år etter. Aurelianus beseiret [[Tetricus I]] i slaget ved Châlons i 274, og tok snart Tetricus og sønn til fange. Både Zenobia og Tetricus ble sist benådet, men ikke før de ble vist fram gjennom Romas gater i triumftog.<ref>Canduci (2010), s. 100.</ref><ref>Southern (2015), s. 176.</ref><ref>Vagi (2000), s. 386.</ref>