Redigerer Vestkorridoren (avsnitt)

===Om strekningen Lysaker–Asker===
[[Fil:Drammensveien ved Fornebu - no-nb digifoto 20150206 00150 NB MIT FNR 19136.jpg|miniatyr|E18, daværende riksvei 40, ble bygget ut til fire felt i løpet av 1960- og 1970- årene. Her ved Fornebu i 1959. {{byline|[[Jac Brun]]}}]]
Europavei 18 fra Lysaker til Asker er en av landets viktigste og mest trafikkerte strekninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/e18-vestkorridoren-klart-for-utbygging-av-lysakerramstadsletta/id2683835/|tittel=E18 Vestkorridoren: Klart for utbygging av Lysaker–Ramstadsletta|besøksdato=2020-06-21|dato=2019-12-20|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I 2018 var [[årsdøgntrafikk]]en på Lysaker rundt {{formatnum:89000}} kjøretøyer, på [[Blommenholm]] {{formatnum:78000}} og i Asker {{formatnum:49000}}.<ref name="vegvesen.no">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/62347/binary/1310471?fast_title=Akershus%2C+års-+og+månedsdøgntrafikk.pdf|tittel=ÅDT Kontinuerlige trafikkregistringspunkt i Akershus fylke|besøksdato=2020-06-21|forfattere=|dato=2019|forlag=Statens vegvesen|sitat=|arkiv-dato=2020-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200624125441/https://www.vegvesen.no/_attachment/62347/binary/1310471?fast_title=Akershus,+%C3%A5rs-+og+m%C3%A5nedsd%C3%B8gntrafikk.pdf|url-status=død}}</ref> Veien ble gradvis utvidet til fire og seks felt fra slutten av 1950-årene og frem til 1977.<ref>{{Kilde avis|tittel=Raskere til Drammen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 1977|side=1|sitat=}}</ref> I 2020 har E18 motorveistatus fra Blommenholm til Drengsrud, og omfatter blant annet strekningen utenfor Asker sentrum, som var [[Motorveier i Norge|Norges første motorvei]] da den åpnet sommeren 1962.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Ny vei – og et lettelsens sukk|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=13. juli 1962|side=1|sitat=}}</ref> Fra Lysaker til Blommenholm har E18 vanlig hovedveistatus, med vekselvis fire og seks felt og [[Planskilt kryss|planfrie kryss]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18lysakerasker/Bakgrunn/Dagens+vegsystem|tittel=Dagens vegsystem|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2020-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200622181117/https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18lysakerasker/Bakgrunn/Dagens+vegsystem|url-status=død}}</ref>

Den store trafikken skaper tidvis store køproblemer, særlig i rushtiden og på store utfartsdager. I tillegg finnes det ingen parallelle lokalveier, noe som tvinger lokaltrafikken til å bruke E18. Det er også kort avstand mellom kryssene, som skaper lokale flaskehalser, ujevn hastighet og ulykker. Køene skaper avviklingsproblemer for busser og annen kollektivtransport, og E18 fungerer som en barriere i området. Bebyggelsen langs veien er også utsatt for høy støy- og luftforurensning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18lysakerasker/Bakgrunn|tittel=Bakgrunn|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190714205752/https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18lysakerasker/Bakgrunn|url-status=død}}</ref>

E18 Vestkorridoren skal redusere disse problemene og øke fremkommeligheten for bussene. I tillegg skal veien delvis gå i [[tunnel]]er, blant annet under [[Sandvika|Sandvika sentrum]] og forbi [[Asker sentrum]]. Tunnelene vil redusere støy og annen forurensning, og vil legge til rette for byutvikling og sammenhengende lokal- og sykkelveier, ifølge [[Statens vegvesen]] som planlegger nyveien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18lysakerasker/Bakgrunn/Mal|tittel=Mål|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2020-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200622185343/https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18lysakerasker/Bakgrunn/Mal|url-status=død}}</ref>

Utover i 2010-årene har E18-prosjektet vokst i omfang og kostnad. I 2009 ble utbyggingen av E18 Vestkorridoren anslått å koste 5,7 milliarder kroner<ref name="regjeringen.no"/>, mens det totale kostnadsoverslaget hadde vokst til 60,1 milliarder i 2020.<ref name=":1" /> Store deler av dette skal finansieres gjennom bompenger, resten av statlige bidrag og [[Oslopakke 3]].<ref name=":1" />