Redigerer Vestfoldbanen (avsnitt)

=== Bygging ===
Byggingen startet i 1876<ref name="b105" /> under ledelse av Pihl, [[Cato Maximilian Guldberg]] og [[Jørgen Meinich]].<ref name="j16" /> Banen fikk en minste kurveradius på 180 meter og en maksimal stigning på 1,8 %. Arbeidet ble forsøkt stanset to ganger i 1877 på grunn av klager på byggingen. Den første klagen gikk på at banen burde bygges slik at den lett skulle kunne konverteres til normalspor,<ref name="b105" /> mens den andre klagen var et forsøk på å stoppe byggingen og i stedet anlegge banen gjennom en indre trasé. Ingeniør Størmer lanserte i 1878 et forslag om å i stedet bygge banen med normalspor. Dette ble behandlet av ''Stortingets Jernbanekomité'', men ble nedstemt med fem mot fire stemmer. Forslaget ble også nedstemt i [[plenum]]svoteringen, der bare 24 støttet normalspor.<ref name="b106">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 106]]</ref>

[[Fil:Holmestrand stasjon 1906 2.jpg|thumb|[[Holmestrand stasjon (1881–2016)|Holmestrand stasjon]] i 1906. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Det var få problemer med byggingen av banen i det relativt flate landskapet mellom Drammen og Larvik. Den største utfordringen var byggingen gjennom Kobbervikdalen, sør for Drammen, der det måtte bygges en skjæring. Der skulle banen gå gjennom en gammel kirkegård med leiregrunn, og [[rallar]]ene, som bygde banen, fant flere bevarte lik mens de gravde.<ref name="j16" /> Strekningen mellom Larvik og Skien gikk gjennom et betydelig mer kupert terreng, spesielt langs sørsiden av [[Farrisvannet]]. Jernbaneingeniøren [[Ole Wilhelm Lund]] fikk ansvaret for byggingen av den 15 km lange strekningen, som omfattet mer enn tjue tunneler.<ref>[[#Sollied1938|Sollied (1938), s. 496]]</ref> På det meste, var det 2114 personer som arbeidet med å bygge jernbanen langs Farrisvannet. Disse hadde en gjennomsnittslønn på 2,50 kroner per dag.<ref name="b108">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 108]]</ref>

Kong [[Oscar II]] var på reise i Norge i oktober 1881, og det ble derfor han som foretok den offisielle åpningen av jernbanen mellom Drammen og Larvik, og av [[Hortenlinjen]] 13. oktober 1881. Byggingen var ikke fullført og banen kunne derfor ikke brukes før 7. desember. Strekningen fra Larvik til Skien ble offisielt åpnet 24. november 1882, den hadde da kostet 12 millioner kroner å bygge. Brevikbanen ble tatt ut av de opprinnelige planene og ble derfor ikke åpnet før 15. oktober 1895.<ref name="j16" />