Redigerer Vesterålskraft (avsnitt)

===Elektrifiseringskomiteer og stiftelse av Vesterålens Kraftlag===
Sortland kommune nedsatte en elektrifiseringskomité i 1916, som sammen med Hadsel kommunale elektricitetsverkskomité dannet en interkommunal elektrisitetskomité året etter. I 1918 inngikk de to kommunene en avtale om at de sammen skulle bygge et kraftverk i [[Djupfjorden (Sortland)|Djupfjorden]] i Sortland. Men Sortland trakk seg i 1920 fra avtalen fordi prosjektet ble for dyrt. Det endte med en rettssak som Hadsel kommune til slutt vant i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i 1934.<ref>Trollfjord Kraft (red. Øystein Rysst): ''...i hundre 1907-2007. Elektrisitetens hundreårige historie i Hadsel.'' Stokmarknes 2007. ISBN 978-82-303-0874-5</ref> Samtidig med forhandlingene med Hadsel, ble kraftstasjonen i Vangpollen utvidet.

Sortland kommune valgte i 1936 en ny elektrisitetskomité, som året etter ble utvidet til et interkommunalt samarbeidsprosjekt som også omfattet Bø, Øksnes og Langenes kommuner. Hadsel kommune sto utenfor samarbeidet, etter at de hadde valgt å stifte [[Trollfjord Kraft|sitt eget, kommunale kraftverk]] og utbygge [[Fiskfjorden (Vesterålen)|Fiskfjord]]vassdraget på grensa mellom Hadsel og Sortland. Vesterålens Kraftlag ble stiftet 30. november 1939. De fire kommunenes eierandeler fordelte seg på 35 % hver for Sortland og Bø, 20 % for Øksnes og 10 % for Langenes. Kraftlaget overtok formelt elektrisitetsverkene på Sortland og i Sigerfjord ved årsskiftet 1940/41. De små kraftverkene i kommunene som kraftlaget omfattet, ble etter hvert nedlagt.