Redigerer Vertshusteater (avsnitt)

== Krise ==
Londons borgermester, Lord Mayor, og byens myndigheter var hele tiden fiendtlige til skuespillerne og teaterframføringer. De betraktet alt som hadde med teater å gjøre en yngleplass for kriminalitet og offentlig uro. De gjorde gjentatte forsøk på å undertrykke alle teateraktiviteter innenfor det område som de hadde råderett over. De var vanligvis frustrert av hoffsjefen, [[Lord Chamberlain]], som var ansvarlig for underholdningen av dronningen og hoffet, og fant skuespillere som en verdifull ressurs for denne oppgaven. I den kritiske epoken da elisabethansk teater ble utviklet var det to hoffsjefer etter hverandre; [[Thomas Radclyffe, 3. jarl av Sussex]] (hoffsjef fra 1572 til 1585) og [[Henry Carey, 1. baron Hunsdon]] (fra 1585 til 1596) som begge var adelsmenn som understøttet hver deres egne teatertropper med skuespillere, henholdsvis [[Sussex's Men]] og [[Lord Chamberlain's Men]]. De slo tilbake så godt de kunne ethvert forsøk fra Londons myndigheter på å undertrykke og forby teateraktiviteter.

Situasjonen endret seg i [[1596]] da Lord Hunsdon døde og [[William Brooke, 10. baron Cobham]], ble valgt som hoffsjef eller Lord Chamberlain. Cobham var sympatisk innstilt til Londons myndigheter og fiendtlig til skuespillere. Under hans innflytelse og påvirkning kunne Privy Council, [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]], forby all form for skuespill innenfor grensene til [[City of London]]. Byens myndigheter gikk videre med å «rive ned» og «legge ned» alle teaterhus innenfor deres distrikt. Teatereiere som James Burbage og [[Philip Henslowe]] valgte klokelig å opprette nye lokaler utenfor byens kontroll. En sen rapport fra [[1628]] gir en noe mangelfull og tvetydig liste over vertshusteatre som ble undertrykt i løpet av 1596;<ref>Halliday, F. E.: ''A Shakespeare Companion 1564–1964'', ss. 404</ref> men det synes klart at i det minste The Bull, The Bell, The Cross Keys, og The Bel Savage Inns ble skadelidende.