Redigerer Verdensutstillingen i Jamestown (1907) (avsnitt)

== Leire, lavt fremmøte, rasistisk kontrovers ==

[[fil:Stamp US 1907 1c Jamestown.jpg|right|150px|thumb|Dette 1-cent frimerket med Kaptein John Smith ble utgitt på åpningsdagen]]

Åpningsdagen var 26. april 1907, eksakt 300 år etter [[Christopher Newport|Admiral Christopher Newport]] og hans gjeng av engelske kolonister gjorde deres første landgang i Virginia på stedet hvor den søndre strandlinjen av [[Chesapeake Bay]] møter [[Atlanterhavet]] og takket gud, plantet ett kors og navnga området [[Cape Henry]]. I løpet av de neste dagene og ukene fant de og utforsket havnen, kjent som Hampton Roads, og seilte oppover elven på den største sideelven, [[James River (Virginia)|James River]], for til slutt å velge Jamestown til å begynne den første bosetningen.

Utstillingens første dag hadde sine problemer. Bare en femdel av det elektriske lyset kunne være slått på, og krigsstirekreasjonsområdet var langt fra ferdig. Byggingen av den offentlige bryggen gjorde at mye av grunnen i sentrum av utstillingen ble en gjørmete suppe. Av de 38 sentrale bygningene og verkstedene som utstillingsselskapet hadde planlagt for utstillingen, hadde bare 14 blitt ferdigstilt før åpningsdagen – brannstasjonen og strandpromenaden var blitt ferdig i løpet av de to siste dagene. Selskapet klarte ikke å fullføre to planlagte bygg, de «Historic Art and Education»-bygningene, var ikke engang ferdige ved avslutningen av utstillingen i november.

Blant de prominente besøkende var president [[Theodore Roosevelt]], som åpnet utstillingen og ledet den sjømilitære oppvisningen. Etter åpningsdagen falt oppmøtet kraftig, og aldri skulle deltakeranslaget bli oppnådd. «The Exposition Company» hadde opprinnelig drevet stor lobbyvirksomhet mot den føderale regjeringen for å få $1.640.000, og fikk et lån for en ekstra million, som skulle tilbakebetales ved hjelp av pant på 40 % av inngangsbillettene. Da publikum ikke kom som forventet, var ikke selskapet i stand til å betale mer enn $140.000 av millionlånet. Utstillingen tiltrakk seg i gjennomsnitt 13&nbsp;000 besøkende daglig, hvorav kun 7&nbsp;400 var betalende besøkende. Utstillingen begynte å få negativ oppmerksomhet i pressen så tidlig som i januar før det åpnet, da en splittelse mellom medlemmene i planutvalget ble offentlig. Pressen som kom åpningsdagen, fant området uferdig, hotellene overpriset og transporten som var tilgjengelig mellom utstillingen og nærliggende byer, utilstrekkelig.

Men etter som tid gikk, forbedret ting seg og deler av arrangementet ble spektakulært. Planleggerne spurte hver stat i unionen om å bidra med en bygning til utstillingen. Noen av disse bygningene tilbød utstillinger av statenes historie og industri, mens andre først og fremst fungerte som en slags ambassader for besøkende fra staten, med stuer og gjestetjenester. Mangel på interesse eller midler forhindret at alle delstatene deltok, men 21 delstater finansierte hus, som bar deres navn: Pennsylvania House, Virginia House, New Hampshire House, North Carolina House, etc. Under utstillingen, var enkelte dager satt av til å hedre statene enkeltvis. Guvernøren i hver stat deltok som regel på i disse dager, og hilste besøkende i statens hus. Den 10. juni 1907, «Georgia Day», returnerte [[Theodore Roosevelt]] til utstillingen og holdt en tale på trappen til Georgia Building, som hadde vært modellert etter hans mors familiehjem.

Det 1,4&nbsp;km² stedet inkluderte en modell av [[Panamakanalen]] som var 37 ganger 18 meter, et show med ville dyr, et ville vesten show og en gjenskapning av det da nylige [[Jordskjelvet i San Francisco 1906|jordskjelvet i San Francisco]].

Trolig den mest populære attraksjonen var en gjenskapning av [[slaget om Hampton Roads]], det første slaget mellom to [[panserskip|panserede]] krigsskip, [[USS «Monitor»|USS ''«Monitor»'']] og [[Confederate States Navy|CSS]] [[CSS «Virginia»|''«Virginia»'']], som hadde hendt innen synsvidde av Sewell's Point 40 år tidligere under [[den amerikanske borgerkrigen]]. Utsiden av Merrimac-Monitor-bygningen så litt ut som et krigsskip, mens interiøret inneholdt en stor, rund utstilling som beskrev slaget. (Opprinnelig bygget på det utbrente skroget av [[USS «Merrimack» (1855)|USS ''«Merrimack»'']], krigsskipet som hadde tjent Konføderasjonen som CSS ''«Virginia»,'' i det berømte slaget av Hampton Roads, ble til slutt en kilde til fortsatt forvirring. I årene etter krigen, ble navnet ''Merrimac'' det bedre anerkjente navnet).

[[Fil:PostcardJamestownPennaRailroadSystemAtJamestownExpo1907.jpg|thumb|right|350px|[[Pennsylvania Railroad]]-utstillingen]]

Jernbanene laget en forseggjort presentasjon. [[Chesapeake and Ohio Railway]] (C&O) viste hele F.F.V. passasjertog. Det var et [[New York Central]] (NYC) elektrisk lokomotiv som ble vist, en del av deres [[Grand Central Station]] moderniseringsprosjekt i [[New York (New York)|New York City]]. For ikke å være dårligere, brakte [[Pennsylvania Railroad]] (PRR) en del av sin nye East River Tunnel som faktisk var 7 meter i diameter. Den samme delen ble senere installert under vann som en del av koblingen til den nye [[Penn Station(New York)|Penn Station]] i [[New York City]], med en innskrift som sa at den hadde blitt vist på Jamestown Exposition.

Det var også nyere bilmodeller, «autoboats», elektriske biler og Lokomobil, hver på sitt høyeste utviklingstrinn.

Utstillingen var kanskje mest kjent for visning av militære dyktigheter. Krigsskip fra mange nasjoner, inkludert de seksten [[slagskip]]ene til USA, deltok i en maritim fremvisning, og all slags moderne militært utstyr ble fremvist.

En kontroversiell del av utstillingen var dens «Negro Building», designet av [[W. Sydney Pittman]], og som angivelig viser fremdriften av afroamerikanere, men som ble anklaget for å være en «[[Jim Crow-lovene|Jim Crow]] hendelse», og kritisert av [[W. E. B. Du Bois]] og [[T. Thomas Fortune]]. I et brev for ''å appelere til fornuft'' forklarte DuBois at «... negrene skal være atskilt i praktisk talt alle ting og skal behandles som en egen kaste og at jeg er imot. Hvis separasjonen var frivillig fra den fargede befolkningen så ville det være en annen ting, men for dem å akseptere Jim-Crowism og deretter jobbe for å gjøre utstillingen en suksess er en ting som jeg ikke tror.» Mens Dr. [[Booker T. Washington]] var invitert og deltok som en fremtredende gjest, ble mange afroamerikanere minnet på den økende bølgen av [[Jim Crow-lovene]] som ble mer innflytelsesrike i sør, som for eksempel at loven forbød dem å benytte restaurantene på utstillingen.

[[Fil:Negro_Building_Jamestown_Exposition.jpeg|thumb|left|250px|Negro Building, Jamestown Exposition]]
Mens, andre svarte så «Negro Building» som et fremskritt. Organisatoren Giles B. Jackson følte at inkluderingen av utstillingen i en egen «Negro Hall» tillot for stor variasjon og fullstendighet i presentasjon, og at separasjonen tillot utstillingen å bedre synliggjøre resultatene av afroamerikanere som afroamerikanere. En egen bygning tillot utstillingen å bli mer «generell og omfattende» enn samlinger holdt i andre bygninger, og viste svartes «kapasitet som produsent og skaper av alt som har blitt gjort av andre raser». For denne gruppen – mange av dem var middelklasses sørstatssvarte, representerte «Negro Building» et fremskritt som få sørstatshvite trodde var mulig – bygningen var arkitekturmessig elegant, designet og bygget av svarte, med midler innsamlet av svarte.

Utstillinger fra både yrkesmessig og klassisk svarte utdanningsinstitusjoner var representert. Mens utstillingen selv var en pengetaper og ble latterliggjort av mange i pressen, oppnådde Negro Hall nesten universell ros. Det var den eneste utstillingen presidenten besøkte i et av hans besøk. Kanskje det mest interessante var at mens Slosson rapporterte at selv leverandører var på krigsstien og åpent klaget om å ta et bad på hele utstillingen, fikk bankfilialen i Negro Hall, en filial av en lokal afroamerikansk institusjon, det eneste overskuddet under utstillingen. De gjorde $75.731,87 i forretninger i løpet av messen. Et av midtpunktene i bygningen var en serie av dioramaer av [[Meta Vaux Warrick Fuller]], en sort kvinne fra Philadelphia. Dette var det første kunstverket gjort av en afroamerikansk med føderal finansiering.

[[Mark Twain]] og [[Henry H. Rogers]] besøkte også utstillingen. De ankom i Rogers yacht ''Kanawha''. Den aldrende Twains humoristiske tale var dels en innføring av kontreadmiral [[Purnell F. Harrington]], tidligere kommandant av [[Norfolk Navy Yard]]. Twain sa «''I mine bemerkninger i velkomsten av admiral Harrington, kommer jeg ikke til å gi ham komplimenter. Komplimenter gjør en mann alltid flau. Du vet ikke hva du skal si. Det inspirerer deg ikke med ord. Det er ingenting du kan si som svar på et kompliment. Jeg har blitt komplimentert meg selv veldig mange ganger, og de gjør meg alltid forlegen. Jeg føler alltid de har ikke sagt nok.''» Senere den sommeren, returnerte Twain og var æresgjest på [[Robert Fulton]] Day, som en erstatning for den skrantende (tidligere to ganger [[USAs president]]) [[Grover Cleveland]].

Utstillingens kanskje mest imponerende fremvisning var på vann i stedet for på land. Skip fra to skvadroner ledet av admiral [[Robley Dunglison Evans|Robley D. Evans]] dannet en kontinuerlig tilstedeværelse utenfor Sewell's Point. På åpningsdagen var det en internasjonal flåte av 51 skip. Samlingen inkluderte 16 slagskip, fem kryssere og seks destroyere. Flåten ble igjen i [[Hampton Roads]] etter utstillingen lukket og ble president Theodore Roosevelts [[Great White Fleet]] under admiral Evans, som turnerte kloden som bevis på landets militære makt.

I tillegg til skip ankret ved Hampton Roads, hadde utstillingen en campingplass tilstrekkelig til å huse fem tusen soldater. Militære og «semi-militære» menn i uniform fikk tilgang for prisen av en enkelt dags inngangsbillett, femti cent, og fikk tillatelse til å komme og gå etter det, så lenge de lå i leiren på utstillingsområdet og ekserserte regelmessig på paradeplassen. Denne praksisen gjorde ikke bare at de var en del av de 43 % av folket som ble telt inn daglig på utstillingen som ikke-betalere, men må også forstås dit hen at de ga underholdning og tiltrekning til utstillingen.

USA ga ut en serie på tre [[frimerker]] i forbindelse med utstillingen. 1-cent valøren portretterte kaptein [[John Smith av Jamestown|John Smith]], 2-cent valøren grunnleggelsen av Jamestown og 5-cent [[Pocahontas]].