Redigerer Verden 1–3 (avsnitt)

== Interaksjon mellom verdenene ==
I begynnelsen eksisterte bare verden&nbsp;1. Ifølge Popper opstod verden&nbsp;2 med [[liv]]et, ved at organismer har (ofte ubevisste) følelser, dragninger og ønsker. Verden&nbsp;3 oppstod først med utviklingen av [[språk]], det vil si da tanker kunne meddeles til og kritiseres av andre bevisste aktører. Popper antok derfor en gjensidig forsterkning («[[samevolusjon]]») av bevissthet og verden&nbsp;3, og at verden&nbsp;3 dermed bare er tilgjengelig for [[menneske]]r.

Verden&nbsp;2 og verden&nbsp;1 [[interaksjonisme (filosofi)|interagerer]] for eksempel når sanseinntrykk fra omverdenen når bevisstheten. I&nbsp;motsatt retning setter tankene kroppen og gjenstander i bevegelse (se [[kropp–sinn-problemet]]). Den fysiske eksistensen av for eksempel bygninger, skulpturer, maskiner og så videre viser at også verden&nbsp;3 kan påvirke verden&nbsp;1 (ved formidling gjennom verden&nbsp;2): Byggeplanene har eksistert forut for byggingen, slik at det er planene (som tilhører verden&nbsp;3) som styrer omformingen av verden&nbsp;1.

Det er interaksjonen mellom de tre verdenene som muliggjør ''veksten i objektiv kunnskap'', og dermed utviklingen av den menneskelige kultur og vitenskap. Uten verden&nbsp;3 dør alle «teorier» med sine bærere, enten de er ubevisste antagelser eller bevisste tanker; men ved at ulike individer (med hver sin verden&nbsp;2) kan publisere og diskutere teorier (verden&nbsp;3) og teste dem [[empiri]]sk (i&nbsp;verden&nbsp;1), kan kunnskap akkumuleres over tid.

I interaksjonene mellom de tre verdenene ligger en viktig forskjell fra Platons idélære. Ifølge [[platonisme]]n er idéverdenen (Poppers verden&nbsp;3) den gudgitte og dermed opprinnelige og uforanderlige verdenen, som de andre verdenene er avledet fra og avhengig av.