Redigerer Vassfaret (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Vassfaret (1839-1842).JPG|left|thumb|Kart fra 1839-1842, original ved [[Statens kartverk]]]]
Det er gjort flere funn av menneskelig aktivitet i området, deriblant er det funnet en tømret brønn i nærheten av Suluvann, hvor den gamle plassen Gørrbu ligger, ikke langt fra Bringen. Området har således gjennom mange århundrer vært nyttet til skog- og jordbruk, beite, jakt, fiske og friluftsliv.

[[Fil:Nevlingdammen.JPG|right|thumb|Nevlingdammen er ett av flere fløtningsanlegg i Vassfaret. {{byline|fotograf=John Erling Blad|dato=2007}}]]
[[Fil:Vassfarplassen.JPG|right|thumb|De gjenoppbygde delene av Vassfarplassen. {{byline|fotograf=John Erling Blad|dato=2007}}]]
[[Fil:Utsyn fra Vassfarplassen.JPG|right|thumb|Utsyn fra Vassfarplassen. I forgrunnen det gamle stabburet. Vannet i bakgrunnen er Nevlingen. {{byline|fotograf=John Erling Blad|dato=2007}}]]
Allerede før [[1700-tallet]] var det skogsdrift i området, og fra 1684 er det sikre kilder om pågående fløtning. Et tinglest skjøte fra 1714 forteller at Strøsdammen ble solgt av Harald Sukke fra Hedalen til Niels Iversen Tyrholm på Bragernes. Fløtningen fortsatte til 1967 da den ble avviklet. Etter den tid ble tømmeret transportert på lastebil. De områdene hvor det ikke var vei unngikk dermed moderne skogsdrift. På grunn av den særskilte kulturvernplanen for Indre Vassfaret landskapsvernområde så holdes fløtningsanlegg i orden, og det pågår i dag fløtning i området.

Etter [[Svartedauen|pesten]] er det ikke kjent at det ble drevet landbruk før ca. 1740. Da ryddet Nils Hilde fra Flå og Knut Nerby fra Hedalen gården Nevlingmoen. (Ikke første, se Gørrbu. Ikke kjent navn.) Det er noe usikkerhet om dette er Vassfarplassen. Denne var rundt 1840 kjent som ''Dølaplassen'', men navnet kan tyde på at det bodde en hallingdøl på stedet. Her bodde blant andre den myteomspunnete Gudbrand, som hadde et gevær som han kalte «Vassfar-loven». Man kjenner til i alt 12 gårdsbruk fra Vassfarets nære historie, som stort sett går fra 1700 til 1900. Den siste gården som ble fraflyttet var Olsonheimen i [[1914]], men de siste fastboende var [[Berte Skrukkefyllhaugen]] og sønnen Anton Bjørke. De flyttet til Flå i [[1921]].

* [[Haraldsbråten (Vassfaret)|Haraldsbråten]] ble ryddet rundt 1870 av Harald Mikkelsen Olmhuseie.
* [[Bjørke (Vassfaret)|Bjørke]]
* [[Hallingvika]], der Berte Skrukkefyllhaugen bodde i årene 1899-1921, den siste bebyggelsen er borte.
* [[Skrukkefyllhaugen]], der Berte Skrukkefyllhaugen bodde fram til i 1899
* [[Amundheimen (Vassfaret)|Amundheimen]]. Har er første etasjen av stuebygningen den gamle skolestua på Vassfarplassen.
* [[Vassfarplassen]] ble <s>kjøpt</s> av Gudbrand Mikkelsen Olmhuseie av Knut Engebretsen i 1782. Knut og kona fikk ''livaure'', for de hadde ikke barn.
* [[Olsonheimen (Vassfaret)|Olsonheimen]] ble ryddet av hallingdølen Ole Olson rundt 1810. Fraflyttet 1914, siste fastboende var Kristi Olsonheimen.
* [[Arnebu (Vassfaret)|Arnebu]]
* [[Nedre Heimen (Vassfaret)|Nedre Heimen]]
* [[Øvre Heimen (Vassfaret)|Øvre Heimen]]
* [[Gørrbu (Vassfaret)|Gørrbu]] ble bygd av en tilfangetatt skotte. Han skal ha vært en av [[Sinclair]]s soldater som ble tatt til fange under «[[Skottetoget 1612|skotteslaget]]» ved [[Kringen]] i [[Gudbrandsdalen]] i [[1612]]. Etter noen generasjoner sier sagnet at alle på gården døde av ''farsott''.
* [[Tjernsvollen (Vassfaret)|Tjernsvollen]] og [[Endresætra]] ligger ved Strøstjernet, et lite tjern som er skilt fra Strøen med et smalt sund. Gården ble ryddet av ''Fille-Tåmås''. I 1791 solgte Ola Iljarnstad fra Hedalen Tjærnsvollen og Endresætra til Gudbrand Halsteinsplass fra Nes.

Det er også et antall setre i området. Bl.a. de stupbratte Hangensetrene, samt Hansesprangsetrene høgt over Bjørke. På Hansesprangsetrene ble seterjenta Anna Bragerhaug stanget ihjel av en okse. Den skal ha blitt ertet opp av tyske turister over lang tid. På Endresætra ble det setret helt frem til ca. 1980. Det 30 meter lange "Sjumilsfjøset" fra 1750 er en av vassfarets største og eldste gjenværende bygninger.

Vassfaret spilte også en sentral rolle under [[andre verdenskrig]] da [[hjemmefronten|hjemmefrontbasen]] «[[Elg (Milorg)|Elg]]» ble opprettet der. Fjellpartiet rundt Vassfaret var Norges mest brukte slipplass for forsyninger fra [[England]] under denne tiden. Den dag idag kan man finne store mengder slippkontainere og nedraste [[milorg]]celler her. Vassfaret fungerte også som treningsområde for hjemmestyrkene, som mot slutten av krigen utgjorde et betydelig antall. Til tross for enkelte tyske razziaer var det aldri kamper i området.