Redigerer Varetektsfengsling (avsnitt)

==Norge==
I [[Norge]] skjer varetektsfengsling etter en [[kjennelse]] i den lokale [[tingrett]]en basert på at det er «[[skjellig grunn til mistanke]]» om at vedkommende person har utført ulovlige handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, ''og'' når:
#''det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,''
#''det er nærliggende fare for at han vil forspille [[Bevis (jus)|bevis]] i saken, f. eks. ved å fjerne spor eller påvirke [[vitne]]r eller medskyldige,''
#''det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,'' eller
#''han selv begjærer det, av grunner som finnes fyldestgjørende.''

Før en person blir varetektsfengslet, kan han holdes [[pågripelse|pågrepet]] i inntil tre dager (tidligere 24 timer).

Det skal alltid settes en tidsfrist for varetektsfengslingen, og denne skal aldri overstige fire uker.<ref>Straffeprosessloven § 185</ref> Etter fire uker må retten i så fall ved ny kjennelse forlenge varetektsfengslingen. Tingrettens kjennelse om varetektsfengsling skal være begrunnet, og den kan ankes inn for [[lagmannsretten]]. Dette skjer ved et såkalt [[kjæremål]], og fristen for å fremsette kjæremålet er fjorten dager. En person kan maksimalt ilegges åtte uker i varetektsfengsel, men fengslingen kan forlenges ved ny kjennelse i tingretten.

En person som er varetektsfengslet er i prinsippet uskyldig i det lovbruddet han er [[Siktelse|siktet]] for, så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom for at han har utført handlingen. Dette er forankret i [[uskyldspresumsjonen]] i [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen]] artikkel 6 nr. 2. 

[[Hjemmel]] for varetektsfengsling finnes i [[straffeprosessloven]]s kapitel 14. Regler for oppholdet i varetektsfengsel finnes i [[straffegjennomføringsloven]], kapitel 4.

Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer (straffeprosesslovens § 186).

Mens en person sitter i varetektsfengsel, kan han pålegges flere restriksjoner:
*Brev- og besøksforbud
*Radio-/TV-forbud
*Avisforbud
*Besøksforbud
*Brevkontroll
*Besøkskontroll
*Delvis isolasjon
*Fullstendig isolasjon
*Brev- besøk-radio-/TV-forbud
*Brev-besøk- avisforbud
*Brev og besøksforbud/delvis isolasjon
*Brev og besøksforbud/fullstendig isolasjon
*Brevkontroll/besøksforbud
*Brev-/besøkskontroll
*Brev-besøk-radio/TV-avisforbud
*Brev-/besøkskontroll/delvis isolasjon
*Brev/besøkskontroll/fullstendig isolasjon
*Brev-besøk-radio/TV-avisforbud/delvis isolasjon
*Brev-besøk-radio/TV-avisforbud/fullstendig isolasjon

===Kritikk av norsk praksis for varetektsfengsling===
Det norske rettsvesenet har fått tildels sterk kritikk av det internasjonale samfunnet for sin omfattende bruk av varetektsfengsling. I [[2007]] satt ca. 20 % av de fengslede i [[Norge]] i varetektsfengsel ''(En gjennomsnittlig dag i 2007 satt 664 personer i varetektsfengsel av totalt 3 420 fengslede)''.

Årsaken til kritikken er først og fremst det grunnleggende prinsippet i en [[rettsstat]], at en person er å anse som uskyldig i lovbrudd, inntil det motsatte er [[Bevis (jus)|bevist]] ved en domsavgjørelse ([[In dubio pro reo]]).