Redigerer Vardø (avsnitt)

== Historie ==
[[Vardøhus festning]] ble anlagt i løpet av midddelalderen, senest i 1307. Det finnes ingen synlige spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet. 

Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet [[Domen]] vest for det 1,7 km brede [[Bussesundet]] som skiller [[Vardøya]] fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i Domsholla nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus.<ref>[http://forskning.no/middelalderen/2011/06/hedrer-hekser-i-vardo "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011]</ref> I 2011 åpnet dronning Sonja et minnemonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark.<ref>[http://forskning.no/middelalderen/2011/06/hedrer-hekser-i-vardo "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011]</ref> En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren [[Louise Bourgeois]], og utgjøres av en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt [[Peter Zumthor]] står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate hver. Minnesmerket er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og satt opp på Steilneset i Vardø.<ref>[http://forskning.no/middelalderen/2011/06/hedrer-hekser-i-vardo "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011]</ref>

Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] besøkte Vardø i 1599.<ref>Kongens reise til det ytterste nord, Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599 </ref>
[[Fil:Vardøhus Fortress, North Norway.jpg|thumb|Vardøhus festning i 1989, da byens eneste tre fortsatt levde. Det ble hugd ned i 2002 da det ga tapt for det barske klimaet. Et nytt tre er imidlertid plantet på det gamles sted.]]

I 1734-1737 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Den ungarske astronomen og jesuitten [[Maximilian Hell]] observerte [[Venuspassasje]]n i [[1769]] fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom [[Jorden]] og [[Solen]].

I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. [[Pomorhandel]]en dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen [[Arkhangelsk]].

Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve [[formannskapslovene]]s skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.

Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og besto bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (selve festningen medregnet) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km², mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km². 1. januar 1964 ble den østlige tredjedelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.