Redigerer Vannmølle (avsnitt)

== Andre typer vannmøller ==
[[Stampemølle|Stampemølla]] hadde vannrett aksling med krok på, som drev et stag opp og ned, slik at en fikk en slagbevegelse. Apparatet ble brukt til å stampe [[filt]] og ullstoffer, f.eks. [[vadmel]], med. Samme type oppsett kunne drive mekaniske hammere eller slegger ved bearbeiding av metaller, foruten å drive [[blåsebelg]]er.

Prinsippet bak en vannmølle er ikke den samme som en [[vindmølle]]. En vindmølle produserer kraft ved å bremse vinden i det arealet som er sveipet av vingene.  Vannmølla er ikke avhengig av hverken vind eller vær for å lage kraft. Noen vannmøller omdanner vekten i fallende vann til en kraft som kan overføres til mekanisk arbeid, slik som feks. en kvern eller  via en [[dynamo]] til [[elektrisitet]], dvs [[vannkraft]]. Noen vannmøller drives av en vannstrøm i underkant av vannmøllen (vannhjul). En vannmølle som genererer elektrisitet er vanligvis kalt for et hydroelektrisk verk. 

I moderne tid er [[tidevannmølle]], som skaffer energi fra både [[havstrøm]]mer og [[tidevann]], en ny teknologi som bygger på gamle  og nye prinsipper. Vann har stor tetthet, hele 850 ganger tettere enn luft, og tettheten i strømninger i vann kan få voldsom kraft. Et [[tidevannskraftverk]] ble åpnet i [[Kvalsundet (Kvalsund)|Kvalsundet]] ved [[Hammerfest]] på [[2000-tallet]] (det første var fransk fra [[1966]] i området ved Den engelske kanal, der tidevannsforskjellen er 10 meter og mere.) 

Også bølgeslag og bølgebevegelse kan brukes til å generere kraft. Utnyttelse av slik kraft er på utforskningsstadiet fortsatt. Hovedproblemet er å finne stabile bølgetog og sterke nok materialer – eller bruke kreftene slik at en oppnår å magasinere vann.