Redigerer Vannkraftlaboratoriet (avsnitt)

===Oppbyggingen av vannkraftlaboratoriet===
[[File:NTH flyfoto ca 1930.png|thumb|Gløshaugen med [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] fremst på bildet og vannkraftlaboratoriet som den lange høye bygningen helt bak øverst.]]
Vannkraftlaboratoriet ble bygget med tre uavhengige [[Hydraulikk|hydrauliske]] systemer, hvert med forskjellig kapasitet for fallhøyde og vannføring. En nedskalert modell av turbinkonstruksjonen som skulle undersøkes, ble satt inn i laboratoriet, og denne modellen ble drevet av vann fra en stor tank som stod på loftet i bygningen. Vannet som strømmet ut fra turbinen ble pumpet opp tilbake til tanken, slik at det samme vannet sirkulerte rundt i systemet. For å måle vannmengden ble det brukt en metode der vannet ut fra testturbinen strømmet sakte i en målekanal. Langs kanalen var det skinner, og på disse skinnene ble det plassert en liten vogn som trillet lett avgårde.  Vognen hadde et lite stativ for en skjerm som ble satt ned i kanalen. Skjermen og vognen ble dratt med av vannstrømmen. Når så kanalens tverrsnitt var kjent kunne man måle hvor lang tid vognen brukte på å rulle en viss avstand, og ut fra dette kunne man beregne vannstrømningen i for eksempel liter per sekund.<ref name="DSO" />

En metode for å beregne [[dreiemoment]] som modellturbinen ytet, var å la turbinen drive rundt en skive. Rundt denne skiven, som ble kalt en bremseskive, ble det strammet et bånd. Båndet hadde regulerbar stramming, og var oppstilt i et stativ. Dette stativet hadde videre forbindelse til en arm med en påmontert vekt. [[Kraft]]en som ble avlest på vekten ble multiplisert med armens lengde. Resultatet av kraft multiplisert med armens lengde kalles «momentet», og dette momentet er igjen direkte proporsjonalt med turbinens dreiemoment. Videre hadde en nøyaktige instrumenter for å finne [[Omdreiningstall|turtallet]] til turbinen, og dermed kunne man enkelt beregne turbinens [[effekt]]. Når også vannstrømningen og fallhøyden er kjent, beregnes effekten som vannet inn til turbinen teoretisk kan yte. Ut fra dette kan til sist [[virkningsgrad]]en bestemmes.<ref name="DSO" />

Forbedring av virkningsgraden til turbiner er også viktig, ikke bare å kunne konstatere denne størrelsen for en gitt turbinkonstruksjon. For å finne årsaken til at forskjellige turbiner har større eller lavere virkningsgrad, er det viktig å kunne måle trykk og vannhastighet inne i turbinen mens den går. Om for eksempel en [[francisturbin]] skal undersøkes, må man undersøke så mange punkter som mulig inne i ledeapparatet, på løpehjulet (selve turbinen) og inne i sugerøret. Det som er interessant å få målt direkte er trykket. For å få undersøkt trykket ble det laget modeller av turbiner der flere [[pitotrør]] var montert inn i turbinen, slik at målinger kunne foretas under kjøring av turbinmodellen i laboratoriet. Dermed kunne en få dannet seg et bilde av hvordan vannet beveget seg gjennom turbinen, og i neste omgang kunne en konstruere en ny turbin med enda bedre egenskaper.<ref name="DSO" />