Redigerer Vanlig løvetann (avsnitt)

== Økologi ==
{{sitat|Naturligvis er løvetann et fortredelig ugress, og når engene er helt gule av den, kan situasjonen være ganske vanskelig. Eller når dens rosetter begynner å bre seg som pest i en velfrisert åker. Men allikevel er det vanskelig å bli ''helt'' sint på løvetannen. Den er for munter der den åpner sine store kurver mot solen, og den bærer for mange minner om barneårenes lek.|[[Knut Fægri]]<ref name="knut"/>|align=right}}
Vanlig løvetann vokser nå stort sett over hele den [[temperert klima|tempererte verden]]. Den har sin opprinnelse i [[Eurasia]],<ref>{{cite book|author1=Vít Bojňanský|author2=Agáta Fargašová|title=Atlas of Seeds and Fruits of Central and East-European Flora: The Carpathian Mountains Region|url=https://books.google.com/books?id=QSMe0qHGVaAC&pg=PA751|accessdate=5. desember 2020|publisher=シュプリンガー・ジャパン株式会社|isbn=978-1-4020-5361-0|pages=751–}}</ref> men siden har den blitt med menneskene til de andre [[verdensdel]]ene og slått seg til ro. Den ble importert til Amerika som en matplante,<ref>{{cite book|last1=Tekiela|first1=Stan|title=Wildflowers of Minnesota: Field Guide|url=https://archive.org/details/wildflowersofmin0000teki|date=1999|publisher=Adventure Publications, Inc.|location=Cambridge, Minnesota|isbn=978-1-885061-63-8|page=[https://archive.org/details/wildflowersofmin0000teki/page/343 343]}}</ref> og har spredt seg til alle statene i [[USA]], de fleste provinsene i [[Canada]], foruten [[Sør-Afrika]], [[New Zealand]], [[Australia]] og [[India]]. Den ukontrollerte spredningen har gjort den til et skadelig ugress noen steder,<ref name="Stewart-Wade">{{cite journal|last=Stewart-Wade|first=S.M. |author2=S. Newmann |author3=L.L.Collins |author4=G.J. Boland|title=The biology of Canadian weeds. 117. ''Taraxacum officinale'' G.H. Weber ex Wiggers|url=https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-plant-science_2002-10_82_4/page/825|journal=Canadian Journal of Plant Science|year=2002|volume=82|issue=4 |pages=825–853|doi=10.4141/P01-010|doi-access=free}}</ref> og et plagsomt ugress andre steder. Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol og blomstrer fra [[april]] til [[juli]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mossberg, Bo | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gyldendals store nordiske flora | isbn = 8252529755 | forlag = Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022600051 | side = 489}}</ref> Arter i ugrasløvetann-gruppa opptrer med større variasjon i habitat enn de fleste andre artene i andre seksjoner av løvetannslekta.<ref name=thaiszia>{{ kilde artikkel |tittel = Comparison of breeding behaviour of Taraxacum sect. Ruderalia and Taraxacum sect. Erythrosperma (Asteraceae) |forfatter = Mártonfiová L. |utgivelsesår = 2011 |publikasjon = Thaiszia – Journal of Botany |issn = 1210-0420 |utgave = 21 | side = 177-184 |url = https://www.upjs.sk/public/media/6567/177-184-martonfiova-upr.pdf |url-tilgang = åpen}}</ref> Løvetann har stor evne til å formere seg ved rik fruktsetning og «fallskjermer» som sprer frøene effektivt med vinden. Løvetann er som ugress vanskelig å fjerne mekanisk fordi hele den lange roten må fjernes og en ny plante kan vokse ut av en liten gjenstående rest av roten. Løvetann kan formere seg ukjønnet (uten befruktning).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindman, C. A. M.  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Nordens flora | isbn = 8205086818 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111405050 | side = }}</ref> Løvetann er et av de vanligste ugress i plen og stimuleres når plenen klippes, ofte fordi roten blir stående igjen og bladene vokser utover.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Granström, Birger  | utgivelsesår = 1978 | tittel = Hageeierens håndbok: gode råd mot ugress, skadedyr og plantesykdommer | isbn = 8202039894 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801044 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alm, Gustaf  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Gressplenen | isbn = 8203154719 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018020648093 | side = }}</ref> Løvetann som ugress bekjempes tildels med kjemikalier og det finnes plantevernmidler som virker mot løvetann uten å drepe vanlig gress.<ref>
{{ Kilde bok | tittel = Plantevernboken | forlag = A/S Plantevern-kjemi | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022008050 | utgivelsesår = 1971 | side = }}</ref> I permanent eng blir løvetann utkonkurrert av gress, mens i åker som pløyes årlig trives den heller ikke.<ref name="knut">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut  | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges planter: blomster og trær i naturen. Bind 2 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 | side = 308–310}}</ref>

Siden løvetann foretrekker [[jord]]smonn med rikelig kalsium, men begrenset med kalium, kan den tjene som en indikatorplante på slike forhold.<ref>{{Cite web|url=https://www.almanac.com/news/gardening/gardening-advice/weeds-indicator-plants|title=Weeds as Indicator Plants|last=Almanac|first=Old Farmer's|website=Old Farmer's Almanac|language=en|access-date=2020-04-10}}</ref> Den tar gjerne over [[økosystem|økologier]] forstyrret av menneskelig aktivitet. Frøene kan spire etter mange år, en studie viste frø som lot seg spire etter ni år. Hver kurv kan produsere mellom 54 og 172 frø, og det kan anslås over 5000 frø på en stor plante i løpet av et år, og mer enn 97 millioner frø per hektar med overgrodde enger.<ref>{{cite web|last1=Binning|first1=Kim|title=Dandelion|url=https://fyi.uwex.edu/weedsci/2002/11/12/dandelion/|website=University of Wisconsin Weed Science Cooperative Extension|date=2002|access-date=2020-12-05|archive-date=2018-06-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20180629133023/https://fyi.uwex.edu/weedsci/2002/11/12/dandelion/|url-status=yes}}</ref> Frøene kan spres hundrevis av meter fra sin opprinnelse. De forurenser ofte såkorn og spres derfor nettopp der den ikke er ønsket. Den kan tilpasses de fleste jordtyper og frøene behøver ikke en periode med kulde for å spire så lenge de ligger helt øverst i jordlaget.

Den er mat for larvene til en rekke [[sommerfugler]] og møll, som for eksempel [[karminprydvikler]]e. Honningbiene trives også godt med å samle pollen fra den, selv om den ikke er spesielt innholdsrik på næringen de trenger. Hvis løvetann på den annen side vokser på steder med andre monokulturer kan den gi et nyttig tilskudd i kosten for dem.<ref>{{cite journal|last1=Schmidt|first1=Justin O.|last2=Thoenes|first2=Steven C.|last3=Levin|first3=M.D.|title=Survival of honey bees, Apis mellifera (Hymenoptera: Apidae), fed various pollen sources|journal=Annals of the Entomological Society of America|date=1987|volume=80|issue=2|pages=176–183|doi=10.1093/aesa/80.2.176}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Girard|first1=Mélissa|last2=Chagnon|first2=Madeleine|last3=Fournier|first3=Valérie|title=Pollen diversity collected by honey bees in the vicinity of Vaccinium spp. crops and its importance for colony development|url=https://archive.org/details/sim_botany_2012-07_90_7/page/545|journal=Botany|date=2012|volume=90|issue=7|pages=545–555|doi=10.1139/b2012-049|hdl=20.500.11794/39125|hdl-access=free}}</ref> Det er ikke blitt vist at honningbier lar seg distrahere fra å pollinere frukttrær selv om de har tilgang på løvetannblomsten.<ref>{{cite journal|last1=Laverty|first1=Terence|last2=Hiemstra|first2=Henry|title=Effects of flowering dandelions as a competitor to flowers of fruit trees for pollen-collecting honey bees in Ontario|journal=The Proceedings of the Entomological Society of Ontario|date=1998|volume=129|pages=3–8}}</ref> 

Før blomstringen inntreffer kan den forveksles med noen andre planter som har lignende rosettstilte blad, for eksempel ''Chondrilla juncea'' som ikke vokser i Norge.<ref>{{Cite journal|title = The biology of Canadian weeds. 117. Taraxacum officinale G. H. Weber ex Wiggers|url = https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-plant-science_2002-10_82_4/page/825|journal = Canadian Journal of Plant Science|date = 2002-10-01|issn = 0008-4220|pages = 825–853|volume = 82|issue = 4|doi = 10.4141/P01-010|first1 = S. M.|last1 = Stewart-Wade|first2 = S.|last2 = Neumann|first3 = L. L.|last3 = Collins|first4 = G. J.|last4 = Boland|doi-access = free}}</ref> [[Føllblom]] er også en mulig forveksling, men blomstrer senere. Også i blomstringen kan den forveksles med noen planter i [[dylleslekta]], men de har mindre blomsterkurver.<ref>[https://plants.ces.ncsu.edu/plants/sonchus/ Sonchus] North Carolina Extension Gardener Plant Toolbox</ref>