Redigerer Vancouver (avsnitt)

== Historie ==
[[Arkeologi]]ske utgravninger tyder på at det kan ha bodd mennesker på Burrardhalvøya i 8-10&nbsp;000 år.
<ref>Carlson, Keith Thor (red), ''A Stó:lō-Coast Salish Historical Atlas''. Vancouver, BC 2001. Douglas & McIntyre, side 6–18. ISBN 1-5505-4812-3.</ref>
Ulike stammer av [[Coast Salish]]-kulturen bodde i området i historisk tid, med landsbyer både ved munningen av Fraser-elva og i dagens Stanley Park. [[Spania|Spanjolen]] [[José María Narváez]] var den første europeeren her i [[1791]], og målet med de tidlige utforskningene var å finne en mulig sjøvei gjennom det nordamerikanske kontinentet. Utforskningen som skulle få størst økonomisk betydning kom med [[North West Company]]s handelsmann [[Simon Fraser]], som kom fra øst og reiste nedover vassdraget til sjøen i [[1808]]. Stor tilflytting ble det ikke før [[Fraser-gullrushet]] i [[1858]], da om lag 25&nbsp;000 menn slo seg ned i Fraser-vassdraget og grunnla handelsposten [[New Westminster]], som også i dag er en selvstendig forstadskommune i storbyområdet. Selve Vancouver fikk sin første bebyggelse først i [[1862]], og fikk ikke byrettigheter før [[1886]], som en av de yngste storbyene i Canada. Sagbruksanlegget ''Hastings Mill'' i Gastown-strøket ble en [[hjørnesteinsbedrift]] i en by som var helt dominert av tømmerhandel og treforedling.

Med [[Canadian Pacific Railway]] (CPR) ble [[1880-årene]] gjennombruddet for havnebyen Vancouver. Byen ble transitthavn for øst-vestlig handel ikke bare i Canada, men også mellom [[Asia]] og [[Europa]] via Atlanterhavet.
<ref>Morley, A: ''Vancouver, from milltown to metropolis''. Mitchell Press, Vancouver 1974. [http://lccn.loc.gov/64026114 LCCN 64-026114]. Besøkt 3. februar 2010.</ref> 
Anleggelsen av jernbane hadde vært et sentralt krav for borgerne i British Columbia, da de tok stilling for å gå med i Canada-konføderasjonen i [[1871]]. Da jernbanen var sluttført til stillehavskysten i [[1886]], falt det sammen med den formelle grunnleggelsen av Vancouver by som endestasjon for anlegget. Allerede etter to måneder brant hele byen ned, men ble raskt gjenoppbygget. Under [[Klondike-gullrushet]] i [[1898]] fungerte Vancouver som handelsstasjon for utrustning av de mange ekspedisjonene nordover. Handelsmannen Charles Woodward åpnet varehuset ''Woodward's'' i [[1892]] og fikk raskt konkurranse av ''Spencer's'' og ''[[Hudson's Bay Company]]''. Snart vokste befolkningen meget raskt, fra 1&nbsp;000 i [[1881]] til drøye 20&nbsp;000 i [[1900]] og hele 100&nbsp;000 i [[1911]]. Mange [[Kina|kinesiske]] og andre asiatiske arbeidere fikk arbeid med jernbaneutbyggingen, og de kummerlige forholdene deres kombinert med kulturforskjeller avfødte både politiske kriser og dannelsen av den rasistiske anti-innvandrings-organisasjonen [[Asiatic Exclusion League]] i [[1907]].

=== 1900-tallet ===
Jernbaneselskapet var den store kilden til investeringskapital før og etter århundreskiftet, men med dominansen av store selskaper fulgte en radikalisering av [[arbeiderbevegelse]]n i byen. En storstreik i [[1903]] rettet seg mot anerkjennelse av retten til fagforeningsorganisering ved CPR, og harde arbeidskonflikter i hele provinsen førte i [[1918]] til Canadas første generalstreik. Sosial uro førte også til forbud mot kinesisk innvandring fra [[1923]]. Under depresjonen i 1930-årene gikk én av ni canadiske familier på sosialhjelp, og i disse årene blusset det opp sterkere klassekamp og en ny streikebølge. I [[1935]] satte arbeidsløse i gang protestmarsjen ''[[On-to-Ottawa Trek]]'' for å protestere overfor de føderale myndighetene, men de ble stoppet underveis og internert i canadiske fengsler. Mange av dem ble senere frivillige i [[den spanske borgerkrig]]en. De store sosiale spenningene førte også til en tidlig oppblomstring av [[feminisme]], [[avholdsbevegelse]] og ulike andre sosiale organisasjoner. Det var alkoholforbud fra 1914 til 1921, da provinsregjeringen etablerte [[vinmonopol]] som fortsatt har omsetningsmonopol i British Columbia. I mellomkrigstiden førte også asiatisk bruk og salg av [[opium]] til den første prosessen med forbud mot narkotika i Canada.

I mellomkrigstiden opplevde Vancouver ikke bare sosial konflikt og krise, men også viktige vekstimpulser. Åpningen av [[Panamakanalen]] muliggjorde eksport av varer fra Midt-Canada til Europa via Vancouvers havn. Politiske prosesser som gjorde jernbanetransporten vestover mer lønnsomt skapte vekst for den canadiske korneksporten via byens havn. Det hjalp også å få etablert [[University of British Columbia]] i Point Grey i [[1925]], med blant annet ingeniørfag, selv om depresjonen på 30-tallet ga sterk nedgang i provinsens bevilgninger til lærestedet. Den 1. januar [[1929]] ble Vancouver slått sammen med nabokommunene Point Grey og South Vancouver, og befolkningen nådde 228.193 og skapte Canadas tredje største storbyområde. Kommunens åpne politikk overfor innvandrere på tvers av den nasjonale innvandringsstoppen skapte også kulturell og økonomisk vekst, men også betydelig kriminalitet. Et forsøk på å slå ned på kriminalitet etter lokalvalget i 1934 førte snarere til økt sosial spenning mellom hvite og asiatiske innvandrere. Under [[andre verdenskrig]] ble japanerne i området internert og fjernet fra vestkysten.

I årene etter andre verdenskrig skjedde det en rask utbygging av byen, og flere store broprosjekter forbandt nå forstedene med Vancouver over den mektige Fraser-elva. Byen fikk egen TV-stasjon i 1953, og det ble reist universiteter i form av [[British Columbia Institute of Technology]] i 1960 og [[Simon Fraser University]] i 1965. Forøvrig ble miljøorganisasjonen [[Greenpeace]] stiftet i Vancouver i [[1971]]. Byutviklingen skjøt ny fart foran [[Expo 86]], da både [[Vancouver SkyTrain]], den overbygde arenaen [[BC Place Stadium]], [[Science World at TELUS World of Science|Science World]] og [[Canada Place]] stod klart for verdensutstillingen. Samtidig har Vancouver utviklet store sosiale problemer de senere årene. Tildelingen av [[Vinter-OL 2010]] har gitt byggearbeider som har gitt kjærkomne oppdrag til byens anleggsbransje under finanskrisen.