Redigerer Valletta (avsnitt)

=== Johanitterordenen ===
Byggingen av en by på Sciberrashalvøya hadde blitt foreslått av Johanitterordenen så tidlig som i 1524.<ref name="Aboutmalta"> Attard, Sonia: [http://www.aboutmalta.com/history/vallettafort.shtml «The Valletta Fortifications»], ''Aboutmalta.com''</ref> Den gang var den eneste bygningen på øya et lite vakttårn, dedisert [[Erasmus fra Formia]] (sankt Almo), som hadde blitt bygget i 1488. I 1552 ble vakttårnet revet og den større festningen Saint Elmo ble bygget på samme sted.<ref name="City_of_Valletta">[http://www.cityofvalletta.org/content.aspx?id=46634 «History of Valletta»], ''City of Valletta''</ref>

Under [[Den store beleiringen av Malta i 1565|den store beleiringen i 1565]] ble festningen Saint Elmo erobret av den [[muslim]]ske hæren til [[det osmanske rike]], men Johanitterordenen sto imot beleiringen fra 18. mai til 11. september 1565 med hjelp av forsterkninger fra [[Sicilia]]. Den seierrike stormester av ordenen, [[Jean Parisot de la Valette|Jean de Valette]], satte umiddelbart i gang med å bygge en ny befestet by på halvøya for å befeste ordenens posisjon på Malta og knytte johanitterridderne til øya. Byen tok navn etter stormesteren og ble kalt for La Valletta.<ref>louet, Brian W. (Oktober 1964): «Town Planning in Malta, 1530-1798», ''Town Planning Review''. Liverpool University Press. '''35''' (3), s. 183. doi:[https://doi.org/10.3828%2Ftpr.35.3.383v818680j843v8 10.3828/tpr.35.3.383v818680j843v8].</ref>

Stormesteren anmodet de europeiske kongene og fyrstene om hjelp for å stå imot et nytt muslimsk angrep, og han fikk betydelig støtte grunnet til ordenens økende berømmelse for seieren i den store beleiringen. [[Pave Pius V]] sendte sin militærarkitekt [[Francesco Laparelli]] for formgi den nye byen mens [[Filip II av Spania]] sendte betydelig økonomisk støtte. Grunnsteinen for byen ble lagt ned av stormester Jean de Valette den 28. mars 1566. Han la ned den første steinen i hva som senere  ble seierskirken  Our Lady of Victories Church (maltesisk: ''Knisja tal-Madonna tal-Vitorja'').<ref name="Booksandjournals"> Gugliuzzo, Carmelina (9. desember 2011): [http://booksandjournals.brillonline.com/content/books/b9789004222083_010 «Building a Sense of Belonging. The Foundation of Valletta in Malta»], ''Booksandjournals.brillonline.com'', s. 209–224. doi:[https://doi.org/10.1163%2F9789004222083_010 10.1163/9789004222083_010].</ref>

De Valette døde av slag den 21. august 1568, 74 år gammel, og fikk ikke oppleve fullførelsen av byen som fikk hans navn. Han ble først gravlagt i kirken Our Lady of the Victories, men hans levninger ble siden flyttet til katedralen Saint John's Co-Cathedral (maltesisk: ''Kon-Katidral ta' San Ġwann'') i Valletta sammen med gravene til andre stormestre.<ref name="Booksandjournals"/>

Francesco Laparelli var byens hovedarkitekt og hans plan adskilte seg fra maltesisk arkitektur som utfoldet uregelmessige buete gater og smug. Han formet den nye byen som et rektangulært rutenett og uten noen ''collacchio'' (et område begrenset til betydningsfulle bygninger). Gatene var formet som rette og brede, begynte sentralt fra byporten og endte ved festningen Saint Elmo (som ble ombygd) ved enden av halvøya og med utsikt over Middelhavet; særskilte bastioner ble bygget 47 meter høye. Hans assistent var den maltesiske arkitekten [[Girolamo Cassar]], som senere ledet konstruksjonen av den nye byen etter Laparellis død i 1570.<ref name="Booksandjournals"/>

Ufficio delle Case regulerte byggingen av byen som en myndighet for planleggingen.<ref>Graff, Philippe (1994): [http://www.persee.fr/doc/remmm_0997-1327_1994_num_71_1_1641 "La Valette: une ville nouvelle du XVIe siècle et son évolution jusqu'à nos jours"], ''Revue du Monde Musulman et de la Méditerranée: Le carrefour maltais'', Publications de l'Université de Provence. '''71''' (1), s. 157. ISSN 2105-2271.</ref> Byen ble bort imot ferdigstilt tidlig på 1570-tallet, og ble hovedstaden på Malta den 18. mars 1571 da stormester Pierre de Monte flyttet fra sitt sete ved borgen St Angelo i [[Birgu]] og til [[stormesterens palass]] i Valletta. 

[[Fil:Valletta, Malta - 2018 (39570984425).jpg|thumb|left|Valletta, gamlebyen.]]
Under [[Antoine de Paule]]s styre ble det besluttet å bygge flere befestninger for å beskytte Valletta, og disse ble gitt betegnelsen Floriana-linjene etter arkitekten som formga dem, [[Pietro Paolo Floriani]] av [[Macerata]].<ref>[http://www.timesofmalta.com/articles/view/20140504/life-features/Floriana-s-Pavilion-from-the-Knights-to-the-British.517786 «Floriana's Pavilion from the Knights to the British»], ''Times of Malta''. 4. mai 2014.</ref> Under António Manoel de Vilhenas styre begynte en by å danne seg mellom Vallettas murer og Floriana-linjene, og den utviklet seg fra en forstad av Valletta til Floriana, en by i sin egen rett.<ref>Armstrong, Gary; Mitchell, Jon P. (2008): [https://books.google.com.mt/books?id=zliK30npLlsC&pg=PA44&dq=false#v=onepage&q=false&f=false ''Global and Local Football: Politics and Europeanization on the Fringes of the EU''], Routledge, ISBN 9781134269198, s. 44.</ref>

I 1634 førte en eksplosjon i kruttfabrikk til at 22 mennesker ble drept og flere bygninger i Valletta ble ødelagt.<ref> Spiteri, Stephen C. (2012): [http://www.militaryarchitecture.com/index.php/Journals/arx-occasional-papers-hospitaller-gunpowder-magazines.html «Hospitaller Gunpowder Magazines»], ''Arx – International Journal of Military Architecture and Fortification''. Occasional Papers (2), s. 6.</ref> Det var flere tusen muslimske fanger i Valletta på midten av 1700-tallet, som hadde betydelig frihet til å bevege seg og ta arbeid, selv arbeide som handelsmenn.<ref>Fisher, Humphrey J. (2001): [https://books.google.com.mt/books?id=3wYE_dh1alkC&pg=PA31&lpg=PA31#v=onepage&q&f=false ''Slavery in the History of Muslim Black Africa''], London: C. Hurst & Co. Publishers, ISBN 9781850655244, s. 31.</ref> I 1749 konspirerte muslimske fanger og slaver å drepe stormester [[Manuel Pinto da Fonseca|Pinto]] og overta Valletta, men opprøret ble slått ned før det kom i gang da planene hadde lekket ut.<ref>Eltis, David; Bradley, Keith; Cartledge, Paul (2011): [https://books.google.com.mt/books?id=5qp_3aL76isC&pg=PA144#v=onepage&q&f=false ''The Cambridge World History of Slavery: Volume 3: AD 1420-AD 1804''], Cambridge University Press, ISBN 9780521840682, s. 144.</ref> Senere under sitt styre forskjønnet Pinto byen med barokkarkitektur, og mange betydningsfulle bygninger som Auberge de Castille ble modellert på nytt eller fullstendig ombygd i ny arkitektonisk stil.<ref>Mifsud Bonnici, Carmelo (August 1936): [http://melitensiawth.com/incoming/Index/Malta%20Letteraria/ML.n.s.,%2011(1936)/11.pdf «Fr. Emanuel Pinto de Fonseca»] {{Wayback|url=http://melitensiawth.com/incoming/Index/Malta%20Letteraria/ML.n.s.,%2011(1936)/11.pdf |date=20160416211444 }} (PDF), ''Malta Letteraria''. '''11''' (8), s. 230.</ref>

I 1775, under styret til stormester Francisco Ximenes de Texada skjedde et nytt ikke vellykket opprør, kjent som presteopprøret. Presteskapet på Malta gjorde opprør mot Johanitterordenens styre på øya. Det utspant seg på festningene Saint Elmo og Saint James Cavalier den 8. september 1775, men ble slått ned i løpet av noen timer.<ref>Borg Muscat, David (2005): [https://web.archive.org/web/20140421164525/http://mhs.eu.pn/mh3/20022.html «Reassessing the September 1775 Rebellion: a Case of Lay Participation or a 'Rising of the Priests'?»], ''Malta Historical Society''. Arkivert fra [http://mhs.eu.pn/mh3/20022.html originalen] den 21. april 2014.</ref>