Redigerer Valdemar II av Danmark (avsnitt)

== Det kalde korstog ==
I [[1217]] sendte Valdemar sin nevø [[Albert av Orlamünde]] til Estland i håp om å erobre øya [[Saaremaa|Øsel]]. Vinteren [[1218]]&ndash;[[1219]] var kald og hard nok til at man kunne sende tropper fra [[Riga]] over isen til Estland. Denne ekspedisjonen fikk i ettertid tilnavnet «Det kalde korstog». Sverdbroderordenen, tyske korsfarere og nyomvendte [[Latvia|latviere]] og [[Litauen|litauere]] bega seg i vinternattens mørke over isen til Suntaken og derfra over land til [[Tallinn|Reval]]. Frosten og den bitende vinden fikk ansiktshuden til slå sprekker og falle av. Mange forfrøs nese, hender og føtter i løpet av natten.

Om morgenen satte de i fortvilelse den første landsbyen de fant i brann for å skaffe seg varme, og de tilbrakte de neste dagene med å plyndre og drepe hedninger og deretter jagde de krigsfanger og kveg ut på isen ved Reval og gikk tilbake til Riga med byttet. I løpet av sommeren 1219 kom Valdemar selv. Hvis det er riktig at han hadde med seg 1500 skip hadde han også mobilisert de danske stormennenes egne styrker. Erkebiskop Sunesen var også med.

Danskene reiste nå den borgen som ble kalt for ''Danskeborgen'', men som på estisk ble til Tallinn. Esterne møtte fram hos Valdemar og overga seg til ham og [[kristendom]]men. Rørt ga Valdemar dem store gaver mens biskopene døpte dem. I virkeligheten var det en [[krigslist]] for esterne vendte tilbake tre dager senere og overfalt de danske styrkene. Danske satt og spiste kveldsmat og ble overrumplet. De ble reddet kun av at [[Vitslav av Rügen]] sto gjemt bak en [[sanddyne]] med sine ryttere og fikk drevet esterne på flukt.

Danskene og de tyske vasallene forfulgte de flyktende og skal ha drept mer enn et tusen av dem. Det ble holdt en takkegudstjeneste før Valdemar dro tilbake til Danmark. For sikkerhets skyld ble biskopene igjen med en tropp som «hele året kjempet mot Revals beboere inntil de endelig modtok dåpens sakramente».<ref>Jensen, Kurt Villads: ''Korstogene''. Sidene 161-162, forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>