Redigerer Væring (avsnitt)

== Væringgarden ==
Væringer som vendte hjem, påvirket omgivelsene med fremmede inntrykk. [[Vor Frue kirke (Kalundborg)|Den femtårnede kirken]] i den danske byen [[Kalundborg kommune|Kalundborg]], ferdigstilt av [[korstog]]fareren [[Esbern Snare]]s datter Ingeborg i 1220,<ref>[https://kalundborgturistforening.dk/oplevelser/vor-frue-kirke/ Den femtårnede kirke i Kalundborg]</ref> bærer innflytelse østfra.

I [[839]] skal keiser [[Teofilos]] ha ansatt norrøne væringer eller varjager som leiesoldater i vaktstyrken i Konstantinopel. Teofilos forhandlet med væringene som han kalte ''rhos'' (jfr [[Roslagen]]) for å skaffe leiesoldater til sin hær. I år [[860]] hadde væringene i Kyiv angrepet Konstantinopel for første gang. Det første angrepet skal ha vært mislykket, men det hindret dem ikke å foreta nye angrep, samtidig som andre væringer var opptatt med fredfylt handel. Væringene skal ha kommet tilbake med nye angrep i [[860]], [[907]], [[911]], [[941]], [[945]], [[971]], og siste gang i [[1043]]. Til tross for de stadige angrepene var væringene underlegne militært sett og ble alltid beseiret av keiserens hær, spesielt ved hjelp av [[gresk ild]].
[[Fil:The body of Leo V is dragged to the Hippodrome through the Skyla Gate.jpg|thumb|right|Den døde Leo 5. dras til hippodromen av væringgarden i ''Skylitzi-krøniken.]]
Væringer ble ansatt av kongedømmet i Novgorod og Kyiv som leiesoldater fra 800-tallet og fram til 1000-tallet. Siste gang en væring eller varjager nevnes som leiesoldat i Russland, var i [[1043]]. Om det ikke lenger var behov for dem, eller om de var assimilert i befolkningen, er åpent for spekulasjon.

Væringene tjenestegjorde sammen med sjøfolk fra [[Dalmatia]] i den bysantinske flåten mot [[Kreta]] i [[902]] og på nytt i [[949]] under [[Konstantin VII|Konstantin VII Porfyrogennetos]]. Så tidlig som [[911]] var væringer eller vikinger nevnt i den bysantinske hæren. Kontingenter av væringer kjempet mot araberne i [[Syria]] i 955. Deretter steg de i gradene fra medlemmer av «Det store forbund» ([[gresk]]: Μεγάλη Εταιρεία) til leiesoldater i keiserens vaktstyrken

Det ble vanlig med væringer innenfor Det østromerske riket, og ettersom keiser [[Basileios II]] ble stadig mer desperat, ble flere væringer rekruttert. I [[988]] sendte Basileios II forespørsel om enda flere soldater til [[Vladimir I|Vladimir I av Kyiv]] for å forsvare tronen. Bundet av den traktat som Vladimirs far hadde inngått, sendte herskeren av Kyiv 6&nbsp;000 krigere til Konstantinopel. Som takk sendte keiseren sin søster Anna som hustru for Vladimir, og inngikk avtale om å la seg døpe og bli kristen.

I [[989]] gikk hæren av væringer, ledet av Basileios II selv, i land ved [[Chrysopolis]] for å bekjempe opprørsgeneralen [[Bardas Phocas]]. På slagmarken døde Phocas av et slagtilfelle i påsyn av sine motstandere. Etter sin leders død snudde Phocas' soldater og flyktet i alle retninger. Væringenes brutalitet vakte oppsikt da de forfulgte den flyktende hæren og «frydefylt hakket dem i småbiter».

Det var Basileios IIs mistro til innfødte vaktmenn og deres brått skiftende lojalitet som fikk Basileios II til å foretrekke å verve væringer som personlig livvakt. Denne nye styrken ble kjent som Væringgarden (gresk'' Tagma ton Varangion'', Τάγμα των Βαραγγίων). I årenes løp kom stadig nye rekrutter fra Sverige, Danmark og Norge, og det nordiske innslaget dominerte organisasjonen fram til slutten av 1000-tallet.

Væringenes nærvær i Miklagard kan leses i en [[runer i Hagia Sofia|innskrift]] (''[[graffiti|graffito]]'') med [[runer]] risset inn på håndlisten av balustraden på øverste galleri på sørsiden av [[Hagia Sofia]] («Hellige visdoms kirke») ferdigstilt i år [[537]] som datidens største kirkebygning: «''Halvdan var her''».
[[Fil:Runecloseup.jpg|thumb|300px|right|En runeinskripsjon av en viss «Halvdan» på et rekkverk i Konstantinopel er talende bevis på væringenes nærvær.]]