Redigerer Vår- og høstannalenes tid (avsnitt)

==Lengre tid mellom krigene==
Etter en tid med stadig mer oppslitende krigføring møttes Qi, Qin, Jin og Chu til slutt til en fredskonferanse i [[579 f.Kr.]], som i praksis gjorde de øvrige statene til satellittstater. I [[546 f.Kr.|546]] inngikk Jin og Chu nok en våpenhvileavtale.

På det relativt fredelige 400-tallet vokste de to kyststatene i dagens [[Zhejiang]], [[Wu (stat)|Wu]] og [[Yue (stat)|Yue]], og ble vesentlig mektigere. Etter å ha nedkjempet og fordrevet [[kong Fu Chai av Wu]], ble [[kong Gou Jian av Yue]] (regj. [[496 f.Kr|496]]-[[465 f.Kr.]]) den siste anerkjente overherre.

Denne fredsperioden var bare en forberedelse på det blodbadet som skulle følge i [[de stridende staters tid]]. De fire mektigste statene var alle sammen plaget av indre maktkamper. Seks ledende landbesittende familier førte krig mot hverandre i staten Jin. Chenfamilien drev på og utryddet politiske fiender i Qi. Herskernes legitimitet ble ofte utfordret i Qin og Chu av andre medlemmer av kongefamilien, og det raste dermed borgerkriger der. Alle statene ble infisert av slike maktkamper, og blodbadet skulle bare fortsette i den påfølgende tid. De stridende staters tid brøt ut i [[403 f.Kr.]] da de gjenværende tre ledende familier i Jin – Zhao, Wei og Han – delte staten mellom selv; det maktesløse Zhou-hoffet måtte bare anerkjenne deres myndighet.