Redigerer Våpen (heraldikk) (avsnitt)

== Et våpens innhold ==
Sammensetningen av farger og figurer, kalles et våpens ''innhold''. Dette i motsetning til et våpens ''form'' som er de enkelte, konkrete avbildninger og beskrivelser.<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 25.</ref>

Farger ([[tinkturer]]) i våpen inndeles i ''fargene'' [[svart]], [[rød]]t, [[blå]]tt, [[grønt]] og i noen få tilfeller [[purpur]] eller «naturlig» farge, samt de såkalte [[metall]]ene [[gull]] og [[sølv]]. I tillegg kommer ulike [[pelsverk]], særlig [[gråverk]] og [[Hermelin (pels)|hermelin]].<ref> Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 86-87.</ref>  For sammensettinger i våpen gjelder den grunnleggende ''tinkturregelen'': ikke metall på metall eller farge på farge. Men det finnes unntak, blant annet for kristen lyssymbolikk med gull på sølv som i [[Nord-Trøndelag]]s fylkesvåpen. Pelsverk kan brukes både som farge og som metall.<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 27.</ref>

I middelalderen og i moderne heraldikk er det et ledende synspunkt at et våpen bør inneholde bare én farge og ett metall<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 27.</ref>, mens mindre detaljer kan være i en tredje tinktur. Kjente eksempler er det norske riksvåpens gylne løve i rødt med sølvbladet øks, eller [[Danmark]]s riksvåpen med blå løver og røde hjerter på gull.

[[Figur]]ene i et våpen deles inn i ''[[heroldsfigur]]er'' (også kalt ''heraldiske figurer'' eller ''heroldsbilder'') og ''alminnelige figurer''. Mens heroldsfigurene særlig er geometriske inndelinger av skjoldflaten, er alminnelige figurer alle andre figurer.<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 28-32.</ref>

I tidlig heraldikk utgjorde skjoldet alene innehaverens våpen. Senere i middelalderen kunne skjoldet etter hvert bli supplert med hjelm, hjelmklede og hjelmtegn, eventuelt flere hjelmer med slikt utstyr.<ref> Cappelen: «Begrepet våpen" (1974), side 400.</ref> Andre komponenter kunne inkludere &ndash; etter innehaverens rang, vedkommendes smak og tidens mote &ndash; [[rangkrone]]r eller tilsvarende rangtegn (f.eks. embedsinsignier), skjoldholdere, våpenkappe, ordenstegn, bånd (med [[motto]]).<ref> Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 166-179.</ref>

Mange våpen inneholder bare enkle inndelinger i f.eks. [[bjelke (andre betydninger)|bjelke]] og [[sparre]], mens andre kan inneholde dyr, [[fabelvesen]]er, bygninger (f.eks. borger) eller symboler for næringsveier, yrker, landskaper ( f.eks. en fjellformasjon som i [[Nordkapp]]s våpen), religiøse motiver (f.eks. kors) m.v.<ref> Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 88-142.</ref>

De såkalte [[talende våpen]] har innhold som er laget for å henspille på innehaverens navn.<ref> Cappelen: ''Norske slektsvåpen'' (1969), side 34-35.</ref>  I senmiddelalderen i Skandinavia forekom det at slekter fikk navn etter våpenets innhold, f.eks. «Bjelke», [[Huitfeldt]] eller «Natt och Dag». Dette skjedde særlig etter at danske adelsslekter fikk påbud om å ta seg faste slektsnavn.

Våpen i Vest-Europa hadde i tidlig heraldisk tid et enkelt innhold som ideal. Dette var ut fra våpenets opprinnelige formål: å være et raskt gjenkjennelig [[identitet]]smerke på [[slagmark]]en.<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 12-13.</ref> I senere tid ble våpen ofte mer kompliserte, dels sammenstilling av merker i skjold og med ytre utstyr, men sjelden så omfattende som i det [[tysk]]e [[keiser]]våpenet under [[Hohenzollern]]e. I [[Norden]] fikk nye våpen etter omkring 1600, som oftest en utforming som brøt med middelalderens heraldiske praksis, f.eks. ved å bli inndelt i mange felter allerede i utgangspunktet. [[Peter Wessel]] «Tordenskjold» fikk som adelsmann et våpen med flere felter, hvert med referanse til hans egenskaper eller bedrifter.<ref> Cappelen: ''Norske slektsvåpen'' (1969),side 29-35.</ref> 

I [[østeuropeisk]]e våpen ble de heraldiske reglene ikke anvendt så strengt, men det foregår en innskjerping der i offentlige våpen gjennom de senere år.

I nyere tid ble våpenmerker i andre verdensdeler ofte konstruert bare delvis heraldiske, eksempelvis statsvåpen for republikker i [[Sør-Amerika]]. 

Den [[romersk-katolsk]]e kirke har en egen kirkelig heraldikk, blant annet med tilleggsfigurer som [[hatt]]er, dusker og staver (bl.a. [[bispestav]]) utenfor skjoldene.<ref> Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 236-239.</ref>

De sentrale heraldiske normer, eller ledende synspunkter i middelalderen og idag, er at figurer i våpen skal være generelle og abstrakte, figurene skal ikke være for steds- og tidsbundne, de skal være egnet til sterk stilisering, og et våpen bør ha helst bare én figur eller så få figurer som mulig.<ref> [[Geir Helgen]]: «Berlin-erklæringen om grunnregler for heraldisk utforming», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 115, København mars 2017, side 238-240, og Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 25-28.</ref>

I tiden etter middelalderen og i mange land har det vært store avvik fra disse ledende synspunktene.<ref>Volborth:''Heraldry – Customs, Rules and Styles'' (1981)    .</ref>

<gallery>
File:Armoiries de Jérusalem.svg|Gull kors på sølv bunn i det kristne [[kongeriket Jerusalem]]s våpen, er et unntak fra tinkturregelen. Tegnet i vår tid
File:Nürenberg ZW.png|[[Hohenzollern]]s våpen med heroldsfigurer i skjoldet. Fra ''Züricher Wappenrolle'', ca. 1340
File:UBHD Cod Sal IX 58 112v Würterberg.jpg|Kombinerte heroldsfigurer, alminnelige figurer og naturalistiske figurer, Syd-Tyskland ca. 1600
File:Bärenfels Wappen Basel.jpg|Talende slektsvåpen Bärenfels med skjold, hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. [[Glassmaleri]] fra [[Basel]]
File:COA family sv Stenbock (grevliga ätten).svg|Sammensatt skjold fra 1651 for den [[svensk]]e [[greve]]slekten Stenbock. Tegnet i vår tid
File:Rychnov u Jablonce nad Nisou - Coat of Arms.png|Landskapsbilde i 1800-talls kommunevåpen for ''Rychnov u Jablonce nad Nisou'', [[Tsjekkia]] 
File:CoA.CarloAmbrogioMezzabarba.png|Hatt, dusker og stav i våpenet til den [[italiensk]]e [[biskop]]en Carlo Ambrogio Mezzabarba (død 1741).Tegnet i vår tid
Fil:Wappen_Deutsches_Reich_-_Königreich_Preussen_(Grosses).png|Det tyske [[keiser]]våpenet med mengder av figurer og ytre utstyr i [[Hohenzollern]]es tid 
File:Kuusjoki.vaakuna.svg|Enkelt og moderne kommunevåpen med heroldsfigur og snitt, for [[Kuusjoki]], Finland
</gallery>