Redigerer Vålerenga (avsnitt)

== Livet mellom husene ==
Små trehus med tilhørende hager var en stor del av bebyggelsen. Mikroklimaet på Vålerenga var gunstig og hagene hadde en viss økonomisk betydning, men de har vært viktigst som rekreasjonssted, skriver Christensen i sin avhandling om trehusbyen Vålerenga. Hagene var et viktig trivselsmoment i beboernes liv. Blomster var et viktig innslag i hagevegetasjonen. Selv om hagene var små var det vanlig å ha lysthus. Hagene var i sommerhalvåret en kjærkommen utvidelse av små hus med mange beboere. Hagene ble også brukt når det kom gjester, enten det var planlagt selskapelighet eller når noen kom innom. Plankegjerdene mellom eiendommene var heller ikke høyere enn at en kunne slå av en prat over gjerdet. I krisetider, som under de to verdenskrigene på 1900-tallet, ble det dyrket poteter og grønnsaker i mange hager. Trafikkstøy har etterhvert redusert bruken av hagene. <ref> Anne Louise Gjesdal Christensen: Vålerenga. Treby i murbyen. 1973. s.59-61 </ref>